Martenshagen

Martenshagen mot vest: Parken er åpnet opp mot byen og rismelparken. (Foto: Morten Stene [29. juli 2022])

Friområde på Sørsia.

Park, friområde. I bydelen Sørsia - innrammet av Peter Egges gate, Wimpelmannsgata og elvemelen (Steinkjerelva).

Innlemmet i Rismelen

Martenshagen lå i umiddelbar nærhet til Barnas hus og parken ble brukt av barnehagen fram til 2016.

Etter at barnehagen flyttet fra området er parken åpnet opp mot byen (vestover) og delvis innlemmet i Rismelen aktivitetspark (2020/2021), ved gangbru opp til parken og at skliene starter i Martenshagen.

Parken inneholder et gigantisk europalerktre, som er et av Norges største trær.

 
Navn etter Nicolay J. Martens
Parken har navn etter Nicolay Johan Martens som bygde villa i daværende Angells gate i 1879, i nordvestre hjørne av krysset mellom Peter Egges gate og Svein Jarls gate [Svein jarls gate 26]. Gamle kart viser at området var et omfattende og forseggjort hageanlegg.

Fornminner

Sommeren 2020 fant arkeologene restene et stort naust i Martenshagen i Steinkjer. Naustet har vært over 500 kvadratmeter. Bygget har sannsynligvis vært 14,5 meter bredt og minst 35 meter langt. Størrelsen og beliggenheten indikerer at naustet har hatt en annen funksjon enn bare å ha vært lagringsplass for båter og fiskeutstyr. Plasseringen i landskapet og den store arbeidsinnsatsen som er lagt ned, viser at dette var en bygning som skulle vise fram status.

Naustet i Martenshagen er blitt datert til to perioder. En fase i romersk jernalder (de første hundreårene etter vår tidsregning), og en fase i folkevandringstiden (400-550 etter vår tidsregning). Det kan bety at huset ble restaurert i folkevandringstid, eller at et nytt naust ble bygd på samme sted.

Det er flere funnet av naust rundt Beitstadfjorden fra denne perioden, men naustet i Martenshagen er et av de største. I tillegg ligger det bemerkelsesverdig plassert på et høydedrag. Selv om sjøen sto en del høyere opp når naustet var i bruk, var det trolig et bra stykke fra sjøen og elva og opp til naustet. Det gir også grunn til å anta at bygningen var mer enn vårt begrep av "bare" et naust. Kanskje har det hatt en rituell funksjon.

Arkeologer antyder at naustet i Martenshagen kan ha tilhørt et krigerfølge, som brukte bygningen til fordeling av rikdommene som ble tatt med til Trøndelag etter plyndringer på kontinentet.

Den utgravde nausttomta ble tildekket etter de arkeologiske undersøkelsen.

Kilder