For det første er det selve rutinen: å hente avisa i postkassen om morgenen. Det er noe nostalgisk ved den handlingen, en vane som har forsvunnet i det digitale avissamfunnet. Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg glemte det et par ganger i starten. Og én morgen manglet avisa – en bomtur i mørket, regnet og kulda som vekket minner om hvor kjipt det faktisk kan være når postkassen står tom.

Når avisa først lå på bordet, var det lukta som traff meg. Den velkjente duften av papir og trykksverte, en følelse jeg ikke hadde kjent på lenge. Den blandet seg med kaffelukta og et hint av brunost, og skapte en sanselig opplevelse før jeg i det hele tatt hadde åpnet avisa.

Det beste med Klassekampen? Innholdet. Her er det fritt for klikkagn og lokalt småprat, men fullt av kommentarer og refleksjonsartikler. Litt sært til tider, skal jeg innrømme, og jeg blar ofte forbi sider med løftet om å lese dem senere – et løfte jeg ikke alltid holder. Titlene kan være ganske fiffige, på en annen måte enn nettavisene, som ofte skriker etter oppmerksomhet.

Men det blir kanskje litt mye av det gode. Jeg rekker ikke å fordøye alt, og avisa ender ofte som opptenningspapir før jeg kommer gjennom det jeg hadde planlagt å lese. Den perfekte dosen for meg hadde kanskje vært ei helgeavis, når døgnrytmen er roligere og lesemodusen annerledes.

Jeg er likevel imponert over at det fortsatt går an å leve av å selge så mye «tungt» – tanketungt – innhold i dagsavisformat. Det er få som våger det i dag. De store avisene balanserer mellom lokalt nytt og dypt innhold, mens aviser som Klassekampen satser på meningsinnhold, enten det er politisk, bransjespesifikt eller temabasert.

Jeg må innrømme at tanken på å gå tilbake til utelukkende tradisjonelle nettaviser er litt stusselig. Nettavislogikken er mer preget av å hausse opp bagateller og overøser deg med meningsløse overskrifter. Men jeg har tittet på Klassekampen på nett parallelt med papiravisa og oppdaget at noen saker som fanget interessen digitalt, ble oversett på papir. Jeg leser tydeligvis forskjellig på nett og papir.

Kanskje handler det ikke om digitalt eller papir, men om innhold, temaer og formål. Jeg leste nylig – sannsynligvis i Klassekampen – at man lærer bedre når man leser på papir.

Og én ting er sikkert: papiraviser egner seg langt bedre som opptenningshjelp enn nettaviser.

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.