Laksesperre – et virkemiddel for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Laksesperre. I Figgja ved Løstryket, ca. 1 kilometer fra munningen av elva. Bygd og sto ferdig i april 1988. En liten åpning i sperra ble laget 8. juli 2015 i forbindelse med at steinkjerelevene ble friskmeldt høsten 2014. Den 28. april 2017 ble omtrent en tredjedel av sperra (planketettingen) fjernet. Primo 2018 ble planetettingen og stålristene fjernet helt.
38 meter
Sperra er 38 meter lang og damlengden er 60 meter. Ristene er fire meter lange og helningen på stålet er 1:10. Normal vannspeilforskjell mellom overvannet og undervannet er 1,3 meter.
Funksjon
Laksesperra var et virkemiddel for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris som kom til Figgjavassdraget på slutten av 1970-tallet.
I 1984 ble det lagt planer om rotenonbehandling av vassdraget for å bekjempe lakseparasitten. På grunn av størrelsen på vassdraget (20 kvadratkilometer) var det umulig å rotenonbehandle vassdraget. Alternativet var å hindre oppgang av laks i vassdraget ved å sperre laksens oppgang i elva. Gyrodaktylus salaris er avhengig av laks for å formere seg, og uten laks i vassdraget ville parasitten dø ut. Strekningen nedenfor sperra kunne rotenonbehandles.
Ideen
Ideen om sperra kom fra overingeniør Reidar Grande i Direktoratet for naturforvaltning. Plassering ble bestem av grunneierne og fiskeriforvalter Anton Rikstad. Sperra er tegnet av firma Ødegård og Grøner A/S etter anvisinger av Reidar Grande. Anlegget ble bygd av Selmer-Furuholmen.
Konstruksjon
Sperra er bygd som en trebukkedam med oppstrøms tetting av plank. Overløpet består av rister av stål vinkeljern 50x50x5 mm. med en spalteåpning på 40 mm. mellom hvert jern. Steinkister danner tilslutning på hver side av elva mellom trebukkedammen og landfestene.
Virkemåte
Vannfallet over sperra utgjøres av naturlig fall i fossen og oppdemming. Fisk på oppvandring svømmer opp under stålrista. Ved forsøk på passering vil stålrista og den sterke vannstrømmen mellom jernene i rista hindre passering.
|