Kvam [bygd]

Kvam: Bygd nord i Steinkjer kommune. (Foto: Per Ivar Nicolaisen [17. juni 2011])

Jord- og skogbruksbygd ved Snåsavatnet, med lokalsentrum omkring Kvam kirke og E6.

Kvam er ei bygd nord i Steinkjer kommune, om lag 23 kilometer fra Steinkjer sentrum. Bygda ligger på nordsida av Snåsavatnet. Navnet brukes også om lokalsentrumet ved Kvam kirke, skole og E6.

Landskap og bosetting

Jordbruksområdene ligger hovedsakelig langs Snåsavatnet og i dalførene nordover fra vatnet. Skogkledde åser, utmark og fjell preger de høyereliggende områdene.

Den dyrkede jorda består flere steder av næringsrike løsmasser. Dette har gitt gode vilkår for jordbruk og fast bosetting. Gårdene ligger spredt langs vatnet, hovedvegen og dalførene.

Nordlandsbanen og E6 følger Snåsavatnet gjennom bygda og knytter Kvam til Steinkjer, Snåsa og resten av Trøndelag.

Jord- og skogbruk

Jordbruk, husdyrhold og skogbruk har tradisjonelt vært hovednæringene i Kvam. Melkeproduksjon og annet husdyrhold sto sentralt, sammen med dyrking av korn, poteter og fôrvekster.

Mekaniseringen av jordbruket skjøt fart etter andre verdenskrig. Traktorer og andre landbruksmaskiner erstattet gradvis hesten og mye av det manuelle arbeidet.

Skogen var en viktig ressurs for gårdene og bygda. Jakt og fiske ga tilleggsinntekter og bidro til husholdningen, men var ikke selvstendige hovednæringer.

Fra husmannsplasser til småbruk

Kvam hadde tidligere mer enn hundre husmannsplasser. Fram mot midten av 1900-tallet ble husmannsvesenet avviklet. Mange av plassene ble:

• selvstendige småbruk
• kjøpt av gårdene de hadde tilhørt
• skilt ut som boligeiendommer

Utviklingen endret både eiendomsforholdene og bosettingsmønsteret. Samtidig ble det reist flere bolighus uten tilhørende jordbruksareal.

Bygdesentrumet

Kvam utviklet seg til et lokalt kirke-, skole-, omsorgs- og handelssentrum fra slutten av 1800-tallet.

Brødrene Jakob og Rafael Hellen hadde en viktig rolle i utviklingen. Jakob Hellen kjøpte gården Kvam østre i 1900 og utviklet eiendommen med handel og annen virksomhet.

Kvam aldersheim ble tatt i bruk i 1920 og ble senere utviklet til Kvam eldresenter og Kvam bosenter. Sammen med kirka, skolen, butikken og andre tjenester gjorde dette området til sentrum i bygda.

Kirkested

Kvam har vært kirkested siden middelalderen. Det gamle kirkestedet lå ved vestre Kvam, der det blant annet har stått ei stavkirke. En kirke oppført i 1671 sto fram til 1878.

Dagens Kvam kirke ble oppført på østre Kvam og innviet 13. november 1878. Flyttingen av kirkestedet bidro til utviklingen av det nåværende bygdesentrumet.

Kulturminner

Det finnes gravhauger og andre arkeologiske spor flere steder i bygda. Kulturminnene viser at områdene langs Snåsavatnet har vært bosatt og brukt gjennom lange tidsrom.

Det gamle kirkestedet, gårdsmiljøene og ferdselsårene langs vatnet inngår i et kulturlandskap preget av jordbruk og bosetting.

Organisasjonsliv

Kvam har hatt et aktivt organisasjonsliv. Ungdomslag, skytterlag, sanitetsforeninger, misjonsforeninger og andre sammenslutninger har skapt møteplasser og bidratt til sosialt og kulturelt arbeid.

Kvam skytterlag har røtter tilbake til 1870. Kvam historielag arbeider med å dokumentere og formidle bygdas historie.

Navnet Kvam

Navnet kommer av det norrøne ordet hvammr, som betyr en liten dal eller dalsenkning.

Navnet Kvam forekommer mange steder i Norge og viser vanligvis til terrengformen på stedet.

Kvam kommune

Kvam og Følling tilhørte opprinnelig Stod kommune. Kvam ble skilt ut som egen kommune 1. januar 1909. Den nye kommunen omfattet Kvam og Følling sogn.

Kvam kommune opphørte 1. januar 1964 og inngikk i den nye Steinkjer kommune sammen med Beitstad, Egge, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod.

Kvam i dag

Kvam er i dag et lokalsentrum for bygdene nord og vest for Snåsavatnet. Kirke, skole, omsorgstilbud, butikk og annen service viderefører stedets historiske rolle som møte- og tjenestested.

E6 og Nordlandsbanen knytter bygda til områdene omkring. Samtidig preger jord- og skogbruket fortsatt landskapet og den lokale identiteten.

Kilder