Hegdahlgården: bakeri fram til 1967. Etter det har gården huset flere restauranter.
Bygård. [Øvre Tverggate mnr. 220a, 220b og 221] Hegdahlgården. Bygd i 1942-1943 og tatt i bruk høsten 1943 som bakeri. Arkitekt Sverre Olsen.
En av få bygårder i Steinkjer som ble oppført under andre verdenskrig.
Gjenreist
Bygården ble bygd av Sivert Olaf Hegdahl som bakeri. Den ble reist på tomta til det gamle Hegdahl bakeri & konditori i Øvre Tverrgate (mnr. 220) som ble ødelagt i 1940 under andre verdenskrig og bombingen av Steinkjer. Den opprinnelige bakeritomta (mnr. 220 a) ble utvidet med nabotomtene mnr. 220 b (tidligere Bardalgården) og Fjesmegården (mnr. 221).
Pålagt plass
Sverre Olsen tegnet bygården. Men «myndigheten» ga føringer. Opprinnelig ønsket man å bygge på hele tomta, men måtte innrette seg slik at det ble en åpen plass i nordenden, inn mot dagens Svein Jarls gate.
Bakeri
Bygården er på 300 kvadratmeter grunnflate. I 1943 besto bygget av leiligheter i andre etasje og forretningslokaler på gatenivået. I førsteetasje var det bakeriutsalg, lager og bakeri. To bakerovner ble murt opp med henholdsvis to og tre bakeetasjer. Det ble også bygd iskremfabrikk. Bygget ble brukt som bakeri fram til 1967.
Mangfoldig etterbruk
Etter det har det vært ulike virksomheter i lokalene. I september 1978 ble lokalene tatt bruk av H. Thoresen. Fra 1985 har nordenden av bygget vært brukt til restaurantvirksomhet, i ulike varianter, blant annet City pizzabar, Pappas pizza og Flammen. I periode 2018 til 2019 er lokale leid ut som kantine til Nord universitet i forbindelse med ombygging av Skolegata 22.
På 1970 og 1980-tallet ble sørdelen av bygget brukt til videoutleie og kiosk (City video, MiX). Fra 2002 har lokalet vært brukt som leilighetsmoske for Islamic Corporation Trøndelag.
Eiere
Gården var eid av familien Hegdahl til ca. 1970. Da ble den solgt til A/S Kaffistova/Steinkjer manufaktur. Senere eiere har vært City Eiendom AS. I 2017 ble gårde kjøpt av Trond Juul Gjerdi og Anne Mette Hegdahl.
Krigshistorie
Etter bombing i 1940 berget den vedfyrte bakerovnen, og den ble tatt i bruk ganske umiddelbart. Tyskerne beslagla anlegget og etablerte et feltbakeri i friluft der. Men etter litt forhandlinger ble det en ordning med sivil baking om dagen og militær baking om natta (som fortsatte under hele okkupasjonen).
Den opprinnelige bakeribygningen i mur (bygd i 1919) sto igjen som et skall etter bombingen. Andre etasje ble revet, og det ble lagt tak over det som sto igjen. Her ble det innredet både bakeri, lager og utslag, og delt av med lettvegger. Hvordan overgangen fra ruiner til nytt bakeri skjedde er uklart.
|