Hovedferdselsårene – kongevegene - gjennom Steinkjer ble kjøreveg (med hest og vogn) på slutten av 1700-tallet. Det finnes beretninger om at man kunne kjørte til Steinkjer med firehjuls vogn i 1807.

Hovedvegen gjennom Steinkjer har hatt ulike navn opp gjennom tidene: Kongeveg, Trondhjemske hovedveg, Riksveg 50 (1931 til 1969) og E6 (fra 1. juni 1965).

Kongevegen nord for Steinkjer
Kongevegen nord for Steinkjer - også kalt Drøgsåsvegen - gikk fra Steinkjer langs Gamle Kongeveg (Finnmarka), opp Brattvammen, langs nordsia av Heggesberga, over Ryggvollhaugen (Kvam gård/Kvam boligfelt) og ned til Selesvingen. Derfra opp bakkene til Sneve gård, fortsatte bak Rungstad gård til  Drøgsåsen og fram til Dyrstad. Derfra videre til Beitstad, Namdalseid og Rødhammerberga.

Kongevegene sør for Steinkjer
Sør for Steinkjer var det det flere kongeveger. Her er det snakk om to hovedtraseer: langs «fjorden» og langs Leksdalsvatnet.

Langs «fjorden»
En godt dokumentert trase gikk øst for dagens E6 gjennom Sparbu. Fra Steinkjer gikk den over brua øst for Ner-Lø (over Figgja), Stigemsenget, Haugan, Lian (gammelgården), Libakk, Jørem, Lein, Nordgård, Oppem, Landstad, Mo, Ramberg, Vollan skole, Kolset, Brattåsen og Vådal (Røskje). (Dagens hovedveg langs fjorden (Løsberga) sør for Steinkjer ble bygd på 1880-tallet.)

Langs Leksdalsvatnet
Det gikk også en veg langs Leksdalsvatnet. En trase gikk øst for Figgja: Over Lerkehaug, Rannem, Hafstad, Ryggamarka, Ryanmarka, Rysveet, Vekreshaugen (Skarpnes), Okstad - og videre øst for Leksdalsvatnet. Denne vegen er sannsynligvis den eldste kongevegen sør for Steinkjer.

Det er mulig det også gikk en veg fra Steinkjer opp Ogndal og sørover: Midjo, Vibe, Bruem, Røli, Elli og til Okstad - og videre langs østsiden av Leksdalsvatnet.

Endelig gikk det sannsynligvis en veg langs vest sida av Leksdalsvatnet: Den fulgte fjordtraseen ut fra Steinkjer, over brua øst for Ner-Løe (over Figgja), til Bruem, Heistad, Sem og langs vestsiden av Leksdalsvatnet.