En gammel dass, litervis med spillolje, et apparat for å varme melk til kalver og en spark uten meier er kjekt å ha – på søppelfyllinga! I dag har vi kjørt fire stappfulle lass med gammalt ræl til Steinkjers eminente søppelhåndteringsanlegg i Tranamarka.

Jeg har gruet meg til det i flere år – helt siden vi tok over gården egentlig. Oppryddingsaksjonen på låven har blitt utsatt og utsatt – men i dag var tiden ubønnhørlig kommet. Stor henger med høye karmer var bestilt – i to døgn, min mann sto klar i kjeldress og det var ingen veg utenom.

Det er mange skjær i sjøen når en skal rydde og kaste. Her skal jeg bare kort nevne noen av dem vi støtte på i dag:

• Det er lett å falle i staver over ting som har vært fine, elskede og viktige en gang. Jeg fant min første, bittelille campingstol med rødt, møllspist trekk – og det gjorde vondt å legge den på hengeren!
• Du finner mye som du ikke aner hva er – og derfor ikke vet om det er trygt å kaste eller ikke. Noe av det viser seg å være for eksempel en ”viktig del til piggmaskina” og ”svingemekanismen til snøfresen”.
• Hva med ting som er for store til å få ut av låven – for eksempel en 3000 liters mysetank med innhold?
• Spillolje bør fraktes med lokk – men husk at med telehiv i gårdsvegen kan lokket hoppe av og du etterlater deg en sti av olje helt til Tranamarka!
• Min far påsto at det befinner seg en ”kastemaskin” ett eller annet sted på låven – den var visstnok en slags slektning av piggmaskina. Men han har nok ikke brukt den så ofte…

Med smekkfull henger bar det i veg til Tranamarka avfallsmottak, der vi som alltid ble møtt av blide, hjelpsomme… hm, det er helt sikker ikke lov å kalle dem ”søppelmenn”. Avfallsmanagere, kanskje. Joda, campingstolene (også min lille røde…) var metallavfall, selv om trekket var på, og dassen måtte nok veies inn og var restavfall.

Avfallsmanageren pekte og forklarte, og vi viklet sykler, kjøleskapshyller, golvmatter, rundballeplastikk, lamper, gjødselforbedringsmiddel (det er ”farlig avfall”) og lenestoler fra hverandre og kastet villig vekk. Vi var ikke alene - det gikk en jevn strøm av biler med velfylte tilhengere over vekta.

Alt er så godt skiltet og tilrettelagt på Tranamarka at du ikke får dårlig samvittighet en gang. I stedet for å kjenne deg som en miljøfiendtlig og ufordragelig rik materialist som kaster brukbare ting, føler du at du at du har inngått i et slags fornuftig ”tingenes kretsløp”!

Den smilende avfallsmanageren virket ikke det minste moralsk forarget over våre fire lass med merkelig søppel. Han ble ikke sur da vi kom med et spor av spillolje etter oss heller. Selv ikke da vi kom klokka to minutter over tre med det siste lasset, og han egentlig skulle stengt porten og gått hjem, ble han irritert på oss.

I morgen går vi på med krum hals igjen – nå skal mysetanken til pers! Og dersom det er noen lesere av Steinkjerleksikonet som trenger innredning til griser i galvanisert stål, så må de skrike ut i kveld. I morgen går det nemlig til brommen!

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.