Diplomat, politiker (Ap). Født 1959 i Sparbu. Gift med Terje Rød-Larsen.
 

Mona Juul har hatt sentrale roller i norsk utenrikspolitikk og fredsdiplomati gjennom flere tiår. Hun var en nøkkelperson i arbeidet fram mot Oslo-avtalen i 1993, som etablerte gjensidig anerkjennelse mellom Israel og PLO og la grunnlaget for videre fredsforhandlinger i Midtøsten. Arbeidet med avtalen regnes som et av de mest betydningsfulle bidragene fra norsk diplomati i etterkrigstida.

Utdanning

• Statsvitenskap
• Aspirantkurs i Utenriksdepartementet

Arbeidserfaring

• I utenrikstjenesten fra 1986
• Norsk forhandler i de hemmelige samtalene som ledet fram til Oslo-avtalen (1993)
• Byråsjef, Utenriksministerens sekretariat (1993–1994)
• Ambassaderåd, ambassaden i Tel Aviv (1994–1997)
• Midtøsten-koordinator, Utenriksdepartementet (1997–2000)
• Statssekretær, Utenriksdepartementet (mars–desember 2000)
• Ambassadør i Israel (2001–2004)
• Nestsjef og ambassadør, Norges FN-delegasjon i New York (2005–2010)
• Ekspedisjonssjef, Utenriksdepartementet (2011–2014)
• Ambassadør i London (2014–2018)
• President i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) (2019)
• Ambassadør ved FN-delegasjonen i New York (2019–2023)
• Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet (2023–2024)
• Ambassadør i Amman, Jordan (2024–2026)

Priser og utmerkelser

Tildelt prisen Årets Peer Gynt sammen med Terje Rød-Larsen (1994)

Oslo-avtalen

Mona Juul hadde, sammen med sin ektemann Terje Rød-Larsen, en sentral rolle i tilretteleggingen av de hemmelige møtene mellom representanter for Israel og PLO i 1993. Arbeidet munnet ut i en prinsipperklæring som ble signert i Washington 13. september 1993. Avtalen etablerte et rammeverk for videre fredsprosesser og ga Norge en tydelig posisjon som tilrettelegger i internasjonalt fredsarbeid.