Da jernbanen gjennom Steinkjer ble offisielt åpnet 14. november 1905, markerte det slutten på siste etappe av Hell–Sunnanbanen.

Byggingen førte til betydelige endringer i byens utseende og delte den eldste bydelen på Sørsia. Til tross for den vakre stasjonsbygningen, ble utbyggingen omtalt som byvandalisme fordi rundt 20 hus måtte fjernes, flyttes eller rives.

Bakgrunn og tidlig innsats

Arbeidet med å få jernbane til Innherred startet allerede i 1874, da Steinkjer etablerte en jernbanekomité. Først i 1894 vedtok Stortinget å anlegge den første delen av Nordlandsbanen fra Hell til Sunnan. Det tok likevel flere år før arbeidet ble finansiert og påbegynt. Den 5. juni 1900 ble det bevilget penger til strekningen Salberg (Røra)–Sunnan.

Lokale konflikter om trasé og stasjonsplassering

I 1898 tok jernbanesaken fart lokalt, men førte til intense konflikter mellom Nordsia og Sørsia. En kommunal komité med representanter fra begge sidene skulle foreslå trasé og stasjonsplassering. Debatten kulminerte i kommunestyremøtet 22. januar 1900, der valget falt på Sørsia med ordførerens dobbeltstemme som avgjørende faktor.

Trasévalg og konsekvenser

Det var to hovedforslag for traséen gjennom Steinkjer:

• Øvre linje: Fra Figga, over Sannan og nordover med bru fra Rismelen til Møllevegen. Denne ble raskt forkastet for å bevare ekserserplassen på Sannan og fordi stasjonen ville ligge langt fra havna.
• Nedre linje: Fra Figga langs strandkanten, gjennom Sørsias bebyggelse, med bru over elva til Nordsia. Denne løsningen ble valgt til tross for at den krevde omfattende inngrep i eksisterende bebyggelse.

Omfattende endringer på Nordsia og Sørsia

Traséen førte til dramatiske endringer i begge bydelene.

• På Sørsia måtte flere boliger fjernes, og bydelen Sneppen oppsto som et resultat av omreguleringen.
• Jernbanebrua over elva forandret havneforholdene i byen. Den gamle havna ble lite brukbar, og dette gjorde det nødvendig å bygge nye havneanlegg både på Sørsia og Nordsia.
• På Nordsia ble jernbanen anlagt på en høy bankett, noe som krevde bygging av tre underganger og store mengder masse fra utgravingen i Våttåbakken, som var Skandinavias største grusskjæring med over 125 000 kubikkmeter grus.

En ny æra for Steinkjer

Byggingen av jernbanen representerte et tidsskifte i Steinkjers historie. Til tross for de store inngrepene og den harde striden om trasé og stasjonsplassering, ble jernbanen en motor for utvikling og tilknytning til resten av landet.