En gammel norsk rangtittel.
En jarl var en gammel norsk rangtittel som plasserte innehaveren rett under kongen i makthierarkiet. Begrepet har sin opprinnelse i norrønt språk og tilsvarer den engelske tittelen "earl."
Selvstendige fyrster
I noen ættesamfunn, som hos Ladejarlene i Trøndelag, var tittelen jarl i praksis en selvstendig, arvelig fyrstetittel. Ladejarlene fungerte som de facto herskere over store deler av Norge i perioder, med betydelig makt og innflytelse som rivaler til kongene.
Kongens vasall
I andre tilfeller var jarlen en høvding eller fyrste med troskapsplikt overfor kongen. Dette innebar at jarlen styrte på vegne av kongen og ofte hadde ansvar for et større landområde, inkludert militære, administrative og rettslige oppgaver. Tittelen hadde derfor både politisk og praktisk betydning i organiseringen av det norske samfunnet før kongemakten ble mer sentralisert.
Jarlenes rolle i norsk historie endte gradvis da kongemakten ble konsolidert og det politiske systemet modernisert.
| |||||||||||||||||||||||
