Kollegiale lussekatter
2010-12-13
Når du ser en kollega i kontordøra med hvit frakk og stearinlys før du har rukket å slå på PC-en - da er det 13. desember!
I dag vanket det hjemmebakte lussekatter på jobb, servert på døra av syngende kolleger i kvite laboratoriefrakker.
Nabovirksomhetens Luciatog ruslet rundt i mørklagte korridorer med blafrende lys, ei kurv med lussekatter og kanner med varm kaffe. En fløyelsmyk morgenstemning inntrer i noen minutter – vi gomler lussekatter – og vips så er arbeidsdagen i gang.
De siste årene har Luciatoget vært en tradisjon – og hvert år prøver jeg å huske hvorfor den 13. desember kalles Luciadagen og hvorfor toget kommer?
Skikken er en sammenblanding av en kristen skikk og en middelaldersk solvervfeiring, i
følge folkeminnegranskerne. Den sicilianske helgenen Lucia fra Siracusa døde på 300-tallet for sin tros skyld. I gammel nordisk folketro ble Lucia til Lussi, som nærmest var en heks.
På årets mørkeste natt (solverv ble feiret 13. desember i middelalderen) dro Lussi rundt med sin private åsgårdsrei. Dyrene fikk gjerne en ekstra godbit den natten – en lussebit – for å verne seg mot heksa. Og etter hver fikk menneskene en ekstra god frokost på Luciadagen.
I dag kaller vi denne godbiten for lussekatter – en safrangul bolle eller S-formet kringle. Navnet lussekatt er lånt fra svensk og har sannsynligvis opprinnelse fra ordet «djevelkatt». For å holde den lyssky heksen Lussi unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.
På 1800-tallet utviklet skikken seg til at en ung kvinne, utkledd som engel med lyskrans i håret, servere herskapet frokost, før solen sto opp.
Luciaopptoget oppsto på 1920-tallet da en svensk avholdsforening tok opp tradisjonen. Det utviklet seg til rene missekåringer og en egen sang ble laget. Skikkens storhetstid var på 1950-tallet. I dag er det stort sett i barnehager at skikken er i bruk.
Den beste beskrivelsen av dagen synes jeg Kine, datteren til noen venner, hadde da hun kom heim fra barnehagen: I dag har vi lekt
Langt ut til sia.
Foreldrene spekulerte seg grønne på hva slags lek de lekte, men klarte ikke å knekke nøtta. Svaret kom da datteren senere så barne-TV: Se
Langt ut til sia, sa hun og pekte gledestrålende på
Santa Lucia. Ikke greit med alle disse fremmedordene.
Ikke vet jeg hvilke hekser vi skulle holde unna oss i dag. Men dagen har vært fin den!
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.