Jeg er sjelden særlig plaget av nerver, verken i forbindelse med eksamener, konkurranser eller før jeg skal snakke til store forsamlinger. Men be meg om å ta med en kake til kaffen…
I morgen er det min tur, navnet mitt står på kakelista og jeg har skrevet det der selv. Jeg skal ha med kake til fredagskaffen på jobben. I kveld er kjøkkenet mitt blitt til en eplekakefabrikk…
På jobben har vi fredagskaffe med kake og vinlotteri hver fredag. Det går på omgang å stille med kaker, mens min gode kollega Håkon er vinsjef hver gang. Kakelista er sirlig organisert og alle må skrive seg på. Det har til og med gått ut ganske strenge mailer om at alle som spiser kake på fredager, også må bidra en gang i mellom. Det skulle egentlig bare mangle.
Det er to og to personer hver gang, som skal bake kaker. Kollega Morten og jeg har hatt dårlig samvittighet lenge begge to, og til slutt havnet vi på lista for i morgen. Av en eller annen grunn ble det meg som måtte bake, mens han skal ut og kjøpe is.
Jeg pleier aldri å bake, det tar min bedre halvdel seg av i hjemmet vårt. Men jeg satte av kvelden, skrellet 15 selvdyrkede vinterepler og smurte to former. Forsøkte å gjøre det helt etter oppskrifta, unngå melklumper, ikke miste eggskall i røra og fordele røra fint på to former. Noen matematiske øvelser måtte også til for å få ganget oppskrifta med fire – vi er ganske mange på jobben.
Det beste jeg kan håpe på, er en helt grei brukskake som ikke er brent. Verken mer eller mindre, og jeg kjenner min begrensning. Venner og familie har for lengst sluttet å be meg ta med kake til selskap og slektslag, for det ga aldri det ønskede resultatet. Enten dukket jeg ikke opp, jeg kom med en kjøpt kake eller så var kaken brent utenpå og/eller rå inni.
Noen er født med bakepulver på hendene, jeg fikk kalkulator og kulepenn i stedet. Men jeg kan steke ganske brukbare vafler på bål ute i fjellet…
Sist jeg hadde med kake til jobben (det er fire år siden!), hadde jeg virkelig gjort meg for det. Jeg hadde laget en stor eplekake, og jeg hadde til og med pyntet den med innbakt logo for organisasjonen jeg jobbet i! Som kronen på verket hadde jeg avtalt med kantina at jeg skulle få varme den i ovnen der før den ble servert, selvsagt med iskrem til.
Det var bare det at ovnen til storkjøkkenet på høgskolen var et par hakk kraftigere enn den jeg har hjemme. Og jeg blingset litt på hvor kaka skulle stå i den to meter høge ovnen. Resultatet ble svartsvidd bunn og uspiselig kake – som så helt fin ut oppå.
Det var økonomisjefen som tok den første biten, og han er en høflig og snill person. Han brakk nesten kniven da han skulle skjære kakestykket. Men han spiste det opp, og sa ett eller annet om at ”man får pen sangstemme av brente kaker”… Det var absolutt dødsflaut, og jeg sverget at jeg aldri, aldri skulle bake egen fredagskake igjen. Nervik har tjent gode penger på meg siden da.
Akkurat nå fylles kjøkkenet av eple- og kanellukt, den første kaka er ferdig og ser ganske okay ut (nei, mamma, jeg har ikke lagt eplebitene i buemønster…). Nummer to er i ovnen, og stoppeklokka passer tida. Denne gangen kan det gå bra…
Leserkommentarer
Eplekaka
Skrevet av økonomisjefen, 2009-12-11 16:55:25
Advarslene var absolutt grunnløse. Glimrende kake, Anne Sigrid!
Hilsen Tomm
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.