Språk engasjerer. Sørvis er godkjent rettskriving. Men det årne sæ i Steinkjer, for der har vi måsi sjø.

Sørvis, taime, sjampanje, brunsj og vebb - gesvint, urven og harang - er alle ord som står i ordboka. Språk og ord engasjerer.

Da Høgskolen i Nord-Trøndelag for noen år siden innførte servicetorg, hadde jeg en finger med i laget. Jeg informerte om fenomenet og skrev konsekvent sørvis. Du verden for en reaksjon. ’Sørvis’ var et språkbilde som skapte engasjement. Spesielt var det mange studenter – ungdommer – som ville ha seg frabedt en sånn språklig vulgarisering.

For ei tid siden brukte jeg ordet gesvint (’jesvint’) i noe jeg skrev. Redaktøren skrev et hyggelig brev tilbake og fortalte at den dagen hadde hun lært noe nytt.

At ekspeditt og serviceminded kan bety omtrent det samme, men betraktes som fremmedord, kan nok skyldes flere ting. Med det er overraskende mange som ikke vet hva ekspeditt er. Men det er kanskje ikke så rart.

Det er mange som ikke vet hva forfordelt betyr heller. Får du mer eller mindre når du er forfordelt?? Språkfolk anbefaler å ikke bruke ordet forfordelt – da det i de fleste tilfeller blir misforstått. (Forfordelt betyr …)

Men det er ganske morsomt å lete opp utrydningstruede ord og bruke dem: Aparte, blamere, blyg, emmen, fadese, gebet, kavere, luguber, piskadausen, pjekkert, sporenstreks, vankelmodig – er noen eksempler.

I Steinkjer selges T-skjorter med dialektord som årne sæ, sodd, måsi og dordeinter. Butikken Teemonk har spesialisert seg på den slags.

Steinkjerdialekten er en ganske ordinær trøndersk dialekt egentlig. Den har alle de vanlige trønderske målmerker som tjukk l; sammendratte kuppern-lyder; flust med hainnjhoinnj i bainnj-lyder og avhogde endinger.

Kanskje er det mest spesielle med Steinkjerdialekten i-en. Karakteristisk er -i endinger i fortidspartisipp av sterke verb; hi fonnji, hi sli, hi songi. I trøndersk er det ikke -r i flertallsformer som hæsta og nåLi. Det er vanlig at sterke hankjønnssubstantiv bøyes hæst - hæst’n - hæstan, mens svake bøyes: oksi - oksin - oksan.

I Steinkjer bruker vi -i form som ending når det gjelder hannkjønnsord også – skoli, bakki og måsi - for eksempel. For lenge siden hørte jeg en språkekspert som plukket ut Steinkjerdialekten nettopp på det målmerket.

I tillegg finnes det mange frodige dialektord: sverkil, preines, abakle og attåbak. De skulle gjerne stått i ordboka, også.

På arbeid er vi en gjeng som har gjeninnført ordet Hao! Ligger mye Steinkjer i det.

Men det e itj gått å våttå at våttå skrives våttå - og itj våtta. For våtta hi vi på fengran når de e hustri - vest vi'tj teinne'n våttå da.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.