Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Blogg

Kjerkgreie’ hains Karl Alexandersen

2009-08-27
I kveld har jeg hatt besøk av en spennende fyr på 86 år – og han hadde med seg noe helt spesielt: Ei utrolig vakker hestesele fra 1921, med sølvspenner og graveringer og en helt spesiell forhistorie. Charles Karlsen fortalte fra svunne tider om seletøy, hestehandel, hester som gjorde laust i bygatene i Steinkjer og om fyllekjøring med hest og vogn…

VAKKER SELE: Det var nesten litt merkelig - den 88 år gamle sela satt som om den var laget til Balder - Charles Karlsen og jeg trengte ikke å justere ei eneste reim! Snart kommer det en film om historien til akkurat denne spesielle finselen.
VAKKER SELE: Det var nesten litt merkelig - den 88 år gamle sela satt som om den var laget til Balder - Charles Karlsen og jeg trengte ikke å justere ei eneste reim! Snart kommer det en film om historien til akkurat denne spesielle finselen.
Der sto vi på tunet vårt, rundt hesten Balder som for anledningen var børstet, polert og flettet etter alle kunstens regler: ”filmregissør” Harald Duklæt, Charles Karlsen og jeg, og beundret håndverket i seletøyet. Sela satt som støpt på hesten. Vi trengte utrolig nok ikke å stille ut eller inn på ei eneste reim, med unntak av ”buk-ola” som var litt trang fordi Balder har antydning til grasvom.

Seletøyet hører til på Egge museum, og grunnen til at jeg fikk prøve den på hesten min er at det skal lages en film om den. Dette er nemlig mesterprøvestykket til Steinkjers aller siste faglærte seletøymaker, Karl Eilertsen, og den ble laget i 1921 og bedømt av en nemnd på tre fagkyndige personer. Og det er ikke en hvilken som helst sele – hør bare her:

Alle spenner er av ekte sølv, og det er til og med spenner på draglærene slik at de kan tilpasses ulike hester. Sålåkroken, eller høvret som vi lærer å kalle det i dag, er forsølvet. Sølvet kommer fra sølvskjeer som ble vunnet på travløp og levert inn til omstøping på støperiet på Nordsia. Det er sølvpynt på bogtrærne, rosetter i sølv på hodelaget og til og med selepinnene er av sølv!

- Dette er ei finsele, eller et kjerkgreie’, som de brukte når de skulle kjøre til kirka, kunne Charles Karlsen fortelle, og så ramset han opp Steinkjer-ordene for alle delene av seletøyet, mens kamera surret og gikk.

Det er draglær, bukol’, bakol’ og rompkjævle’, sålåkrok og beiksel på ei sele, for å nevne noen. Og så gled samtalen over på andre ting, rundt seletøy, hester og bruken av hester før i tida. For en som har hesten og allsidig bruk av denne som sin store hobby, var det utrolig spennende å høre. Jeg fikk en slags følelse av at også jeg er med på å ta vare på en viktig del av kulturhistoria vår, når jeg har kjørehester!

Man var redd for at hester skulle ”gjørrå laust” med vogna også før i tida. Og hestene gjorde av og til det – Charles fortalte om merrer som sprang villmann helt fra Hegge og over på Sørsida med vogna slengende etter seg, om hester som slo bekkvogner sønder og sammen med bakhøvene og om folk som kjørte seg i hjel i fylla – med hest og vogn. Det siste var imidlertid ikke hestens skyld...

Har en hest først ”gjort laust”, så kan en aldri stole helt på den igjen. Vi ble skjønt enige om at hver hest har sin personlighet, og at det gjelder å temme dem godt. Jeg fikk skryt av den gamle hestekaren, for han syntes Balder var fin og godt temt – sjøl om hesten ble litt utålmodig etter å ha vært ”mannekeng” en times tid.

Da de dro, ble jeg sittende og tenke på hvordan det var i den tida hesten var kjøretøyet folk hadde til rådighet. Hesten var både bil og traktor, Balders forfedre ble brukt så vel for plogen som i travløp på islagte vann, og om søndagen kjørte de til kirka i finseletøyet. På den tida kunne ”alle” å håndtere hester, selv om noen selvfølgelig var flinkere enn andre (slik er det jo med alt, bilkjøring også!).

I dag er vi ikke så mange som driver med kjørehester, men jeg gleder meg over at interessen er økende for å lære det. Selv har jeg vært på mange kurs, men med kursholder fra Østlandet blir gamle dialektord fra Steinkjer borte. Derfor var det sånn stas å få høre om buk-ola og rompkjævle. Nå skal jeg begynne å kalle disse reimene ved sitt rette navn!


Leserkommentarer

`N Charles hi e i blo`e! Å litt i kjæft`n å.

Skrevet av Gunnar E. Kristiansen, 2009-08-27 20:56:04
Artig, informativ, og passe lærerik artikkel om det å ha go`følels for hesten. Takk for det. Og takk for fin og nøkternt fortalt framstilling av `n Charles. Han fortalte meg om at det var laga en film om hesthandling, seletøy og dessmer. Men, æ truijdd da det heijtt bukjol æ! Rompkjævvel hi æ aijller hørd snakk om. Blant annet derfor: Mange takk!

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Steinkjer leksikon logo
28.03.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3505
Antall bilder:
5314

 
 
Blogg

Kjerkgreie’ hains Karl Alexandersen

2009-08-27
I kveld har jeg hatt besøk av en spennende fyr på 86 år – og han hadde med seg noe helt spesielt: Ei utrolig vakker hestesele fra 1921, med sølvspenner og graveringer og en helt spesiell forhistorie. Charles Karlsen fortalte fra svunne tider om seletøy, hestehandel, hester som gjorde laust i bygatene i Steinkjer og om fyllekjøring med hest og vogn…

VAKKER SELE: Det var nesten litt merkelig - den 88 år gamle sela satt som om den var laget til Balder - Charles Karlsen og jeg trengte ikke å justere ei eneste reim! Snart kommer det en film om historien til akkurat denne spesielle finselen.
VAKKER SELE: Det var nesten litt merkelig - den 88 år gamle sela satt som om den var laget til Balder - Charles Karlsen og jeg trengte ikke å justere ei eneste reim! Snart kommer det en film om historien til akkurat denne spesielle finselen.
Der sto vi på tunet vårt, rundt hesten Balder som for anledningen var børstet, polert og flettet etter alle kunstens regler: ”filmregissør” Harald Duklæt, Charles Karlsen og jeg, og beundret håndverket i seletøyet. Sela satt som støpt på hesten. Vi trengte utrolig nok ikke å stille ut eller inn på ei eneste reim, med unntak av ”buk-ola” som var litt trang fordi Balder har antydning til grasvom.

Seletøyet hører til på Egge museum, og grunnen til at jeg fikk prøve den på hesten min er at det skal lages en film om den. Dette er nemlig mesterprøvestykket til Steinkjers aller siste faglærte seletøymaker, Karl Eilertsen, og den ble laget i 1921 og bedømt av en nemnd på tre fagkyndige personer. Og det er ikke en hvilken som helst sele – hør bare her:

Alle spenner er av ekte sølv, og det er til og med spenner på draglærene slik at de kan tilpasses ulike hester. Sålåkroken, eller høvret som vi lærer å kalle det i dag, er forsølvet. Sølvet kommer fra sølvskjeer som ble vunnet på travløp og levert inn til omstøping på støperiet på Nordsia. Det er sølvpynt på bogtrærne, rosetter i sølv på hodelaget og til og med selepinnene er av sølv!

- Dette er ei finsele, eller et kjerkgreie’, som de brukte når de skulle kjøre til kirka, kunne Charles Karlsen fortelle, og så ramset han opp Steinkjer-ordene for alle delene av seletøyet, mens kamera surret og gikk.

Det er draglær, bukol’, bakol’ og rompkjævle’, sålåkrok og beiksel på ei sele, for å nevne noen. Og så gled samtalen over på andre ting, rundt seletøy, hester og bruken av hester før i tida. For en som har hesten og allsidig bruk av denne som sin store hobby, var det utrolig spennende å høre. Jeg fikk en slags følelse av at også jeg er med på å ta vare på en viktig del av kulturhistoria vår, når jeg har kjørehester!

Man var redd for at hester skulle ”gjørrå laust” med vogna også før i tida. Og hestene gjorde av og til det – Charles fortalte om merrer som sprang villmann helt fra Hegge og over på Sørsida med vogna slengende etter seg, om hester som slo bekkvogner sønder og sammen med bakhøvene og om folk som kjørte seg i hjel i fylla – med hest og vogn. Det siste var imidlertid ikke hestens skyld...

Har en hest først ”gjort laust”, så kan en aldri stole helt på den igjen. Vi ble skjønt enige om at hver hest har sin personlighet, og at det gjelder å temme dem godt. Jeg fikk skryt av den gamle hestekaren, for han syntes Balder var fin og godt temt – sjøl om hesten ble litt utålmodig etter å ha vært ”mannekeng” en times tid.

Da de dro, ble jeg sittende og tenke på hvordan det var i den tida hesten var kjøretøyet folk hadde til rådighet. Hesten var både bil og traktor, Balders forfedre ble brukt så vel for plogen som i travløp på islagte vann, og om søndagen kjørte de til kirka i finseletøyet. På den tida kunne ”alle” å håndtere hester, selv om noen selvfølgelig var flinkere enn andre (slik er det jo med alt, bilkjøring også!).

I dag er vi ikke så mange som driver med kjørehester, men jeg gleder meg over at interessen er økende for å lære det. Selv har jeg vært på mange kurs, men med kursholder fra Østlandet blir gamle dialektord fra Steinkjer borte. Derfor var det sånn stas å få høre om buk-ola og rompkjævle. Nå skal jeg begynne å kalle disse reimene ved sitt rette navn!


Leserkommentarer

`N Charles hi e i blo`e! Å litt i kjæft`n å.

Skrevet av Gunnar E. Kristiansen, 2009-08-27 20:56:04
Artig, informativ, og passe lærerik artikkel om det å ha go`følels for hesten. Takk for det. Og takk for fin og nøkternt fortalt framstilling av `n Charles. Han fortalte meg om at det var laga en film om hesthandling, seletøy og dessmer. Men, æ truijdd da det heijtt bukjol æ! Rompkjævvel hi æ aijller hørd snakk om. Blant annet derfor: Mange takk!

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Mest lest
Offisielle flaggdager
Prost
Gram, Bjørn Arild
Steinkjer kirke
Sandvika fjellstue
HAT
Verrans kommunevåpen
Foosnæs, Henrik
Sist oppdatert
Steinkjerbygg [innbyggerbetegnelse]
Runevegen
Høvdingvegen
Brynjevegen
Steinkjer treplantningsselskap
Steinkjerbygg AS
Høvdingvegen 10 [Høvdinggården]
Saxvik, Kjell
Aktuelt
God påske! (27.03.24)
Årsmøte i Foreningen gamle Steinkjer (20.03.24)
Lølandet (10.03.24)
Statens landbruksmaskinskole (26.02.24)
Påssåbyen etter bombingen (22.02.24)
Flere...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt