Jeg har kvalt ei ilter vekkerklokke, halt meg ut av senga, funnet fram sykkelskoa og skal bare en lynkjapp tur i fjøset før morgenøkta på 3T. Men disse to små krabatene ville det litt annerledes…

Klokka er halv seks, og i det jeg åpner fjøsdøra møtes jeg av de vanlige lydene: To hester som kaver seg på beina og rister flisa ut av manen, katta som remjer og ikke kan få mat fort nok og sauen ”Villfrid” som roper på høy og kraftfor.

Men vent nå litt – her er det kommet en lyd til! En sped, liten diskant blander seg med den djupe humringa fra hestene – noe helt lite og nyfødt sier bææææ borte i sauebingen! Har du sett på maken – sauen ”Frøya” har nedkommet med to bitte små lam i løpet av natta, og nå ligger de tørre og fine i halmen og breker og titter på meg!

Jeg blir stående og se på den lille familien ei stund: Fine villsauer med grå og hvit fell. Skjønt – familien er ikke helt fulltallig. Far ”Isak” er bak lås og slå på den andre siden av stallgangen. Han ble ferdig med sin innsats i november en gang…

Kjære treningskompiser på 3T sin morgenspinn: Jeg vet at jeg har sluntret unna øktene av og til i det siste. Våren er her, og utelivet frister mer enn spinnsalen. Men i dag hadde jeg faktisk lovlig fravær – jeg måtte nemlig bygge binge til Frøya og avkommet hennes!

Tante Villfrid, som forhåpentligvis får sitt eget lam ganske snart, stenges i en egen liten binge slik at hun ikke skal forstyrre mor og barn. Vi henter høy og vann og kraftfor til sauene, og snakker om at fødselen skjedde tidligere enn vi hadde trodd.

Inne på kjøkkenet over en kaffekopp henter vi Saueboka fra Landbruksforlaget, og leser at sauen er drektig i 144 dager. Det står også at villsauen har lette fødsler, og det er jo bra siden Frøya var helt alene om strabasene i natt. Og så vi som ikke rakk å klippe henne engang, sjøl om vi har gått til innkjøp av en avansert klippemaskin for sau!

Sjefen min vil kjøpe lammene. Hun har en egen gård i Henning som hun skal befolke, og foreløpig har hun bare en katt. Jeg selger dem gjerne, jeg, synes det er artig at også andre er interessert i gamle husdyrraser. Men hun må vente til høsten. Å selge de to søyelammene som livdyr betyr at de kan få ordentlige navn – og slippe å hete Fårikål I og Fårikål II hele sommeren…

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.