Måneskinnstur med nabokjærringa
2008-11-13
Jeg og nabokjærringa har akkurat kommet hjem fra Svarttjønnhytta på Byafjellet, etter å ha tilbrakt en kveld med ”pleie av parforholdet” i friluft.
Fullmånen lyste akkurat passe opp og bålet spraket. Par i alle aldere satt tett omslynget rundt oss, og lyttet til erotiske folkeeventyr, lune viser og råd fra samlivsterapeuten. Alt hadde vært ufattelig romantisk, om det ikke var for en ting: Mitt følge for kvelden var ikke av det annet kjønn, men derimot nabokjærringa!
Ja, ikke et vondt ord om min gode russiske venninne og nabo i kårstua på trønderlåna. Hun satt ved min side oppe i gapahuken og lyttet intenst til Gunnar Greens framførelse av Vømmølskardongen og forsøkte å forstå trøndersken og humoren. Dama er absolutt perfekt som turfølge når som helst – kanskje med unntak av på romantiske måneskinnsturer med innlagt parterapi!
Nabokjærringa hadde hørt om måneskinnsturen i barnehagen til poden. Dessverre delte ikke mannen hennes entusiasmen for forslaget. Og siden min mann var bortreist denne uka, mente hun at vi to burde dra sammen på måneskinnsturen.
Jeg lot meg overtale – jeg er generelt ikke så tung å be når det gjelder friluftsgreier. Erotiske folkeeventyr hørtes dessuten morsomt ut!
- Det er greit, sa jeg, - men jeg kommer IKKE til å holde deg i hånda og kline!
- He, he, nei, der går grensa, samtykket hun, - men vi får hjemmelaget suppe og kaffe der, været er fint og dette blir bra!
Oppe på Svarttjønna var det 40-50 mennesker. Eller nærmere bestemt 20-24 PAR, og så to nabokjærringer uten gubbene sine. Hele opplegget gikk ut på romantikk, å finne tilbake gløden i parforholdet og å unngå fallgruvene. Parene rundt meg flyttet seg nærmere hverandre, hender fant hender og noen forsvant til og med diskret ut i vegetasjonen og høstmørket rundt Svarttjønna.
Jeg drakk blomkålsuppe og skottet lattermildt på Valeria. Det virket ikke som det plaget henne at vi var litt malplasserte. Hun så på det som en studie i trøndersk kultur. Og i likhet med de andre parene, så bor jo faktisk Valeria og jeg under samme tak...
Å høre på Gunnar Green er jo alltid en ren fornøyelse. Erotiske eventyr er flott og morsomt. Hjemmelaga foccacicabrød og blomkålsuppe med bålkaffe til er helt supert. Vi lyttet til og med andektig til psykologen fra familievernkontoret som snakket om menn og kvinners ulike måter å vise kjærlighet på.
Men da det ble snakk om å øve seg på å løse paroppgaver, dro jeg henne resolutt med meg tilbake mot skistadion. Da hadde vi til og med fått utlevert et evalueringsskjema, der et av spørsmålene var: Hva savnet du mest... Vel, for min egen del hadde jeg i alle fall det svaret klart!
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.