Du visste kanskje ikke at det i Steinkjer kommune er hele 89 jaktfelt for elgjakt? Med dertil hørende elgjaktlag, gråhunder, svartkjeler og kanskje karskkopper? Det er ganske mange. Og jeg skal lage kart over dem alle sammen!

Den forrige bloggen jeg skrev falt enkelte tungt for brystet. Denne gangen er temaet langt mindre kontroversielt enn lederskap, hester og arbeidsmiljø. Det handler nemlig om elgjakt, elgvald og grenser mellom disse…

Steinkjer er Norges nest største elgkommune, og årlig må om lag 700 dyr bøte med livet når elgjegerne inntar skogene på seinhøsten. Man er naturlig nok opptatt av elg i Steinkjer, og hvert år sendes kjever og kjønnsorganer av skutte elger inn til forskere som finner fruktbarhet og alder på dyret. I den forbindelse ville det vært kjekt med et digitalt kart over alle elgjaktvaldene i Steinkjer, og en geografisk analyse av hvor elgen er størst, eldst, mest fruktbar og så videre. For å gjøre en lang historie kort så ble det min jobb å lage et slikt kart!

Du visste kanskje ikke at det i Steinkjer kommune er hele 89 jaktfelt for elgjakt? Med dertil hørende elgjaktlag, gråhunder, svartkjeler og kanskje karskkopper? Det er ganske mange. For å gjøre det litt enklere for kommunen å holde styr på elgen og jegerne, er disse jaktfeltene samlet i seks store tildelingsområder. Selv om ordet ”elgvald” er en naturlig del av enhver steinkjerbyggs vokabular, så heter det altså ikke det lenger!

Tildelingsområdene heter Stod, Ogndal, Kvam, Egge, Beitstad og Sparbu – akkurat som de gamle kommunene. ”Elgsjef” Tor-Arne Bade i Steinkjer kommune deler ut en viss mengde elg til f. eks Stod, og så får de dele dyrene så godt de kan mellom seg på sine jaktfelt. Nå ønsker elgjegere og forvaltere seg et kart over jaktfelt og tildelingsområder.

I elgjaktas verden er det slik at alle vet nøyaktig hvor grensa går rundt sine egne jaktfelt – og overtredelse av dette kan medføre svært dårlig naboforhold. Det var imidlertid ingen som kunne oppdrive oversikt over SAMTLIGE 89 jaktfelt og grensene mellom dem! Selv elgsjef Bade måtte gi tapt der, og strengt tatt klarer han seg godt uten kart også. Men det kunne som sagt vært kjekt å ha. Dermed fikk jeg det ærefulle oppdraget med å besøke ledere eller andre fremtredende personer i de store tildelingsområdene i Steinkjer, bevæpnet med ei kartskisse, penn og ei liste over navn og nummer på jaktfelt. De viste seg å være svært imøtekommende, hyggelige folk. Jeg fikk til og med kaffe og lunsj hos en av dem, og jaktfeltene fikk rett tall og navn på seg.

Kartskissa mi var gammel og ikke helt god, så det ble tegnet nye grenser og visket ut gamle grenser. På et tidspunkt rynket en av elgjaktlederne pannen og sa:
- Hmmm, ja, her har vi et vanskelig område, her går det ei kontroversiell grense…

Og jeg kunne formelig se for meg konsekvensene av feiltegning i dette området. En liten ekstra sleng på grenselinja, kanskje som følge av at hånda dulta borti kaffekoppen ved siden av PC-en mens jeg digitaliserte, kunne kanskje sende ei hel bygd inn i en innbitt elgjaktfeide! I alle fall var det dette skrekkscenarioet jeg så for meg. Historiene er mange om jaktlag som blir uenige, går fra hverandre og finner nye allianser slik at grensene må tegnes om. Kartografens oppgave er ikke helt lett, som du skjønner!

Elgjakt i praksis har lite med kart å gjøre. Vald, drev, poster og hold er ”taus kunnskap” i jaktlaget som ingen trenger kartreferanser for å finne. Den ene gangen jeg var med på elgjakt var det kun muntlige anvisninger av typen ”ved den store steinen oppmed myra der” som gjaldt. Likevel: Det er nå alltid kjekt og artig med et kart. Spesielt et av den digitale typen som kan redigeres på og justeres etter hvert.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.