Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Blogg

Har Steinkjer hatt et uoffisielt bymerke?

2018-06-23
For hundre år siden brukte Steinkjers borgermester et merke med en øks og kile på brevarkene sine.

STEINKJERS FØRSTE BYMERKE: Til venstre en versjon som ble brukt på borgermesterens brevpapir i 1923. Til høyre en variant som var avbildet i Hvem, Hvad, Hvor i 1937.
STEINKJERS FØRSTE BYMERKE: Til venstre en versjon som ble brukt på borgermesterens brevpapir i 1923. Til høyre en variant som var avbildet i Hvem, Hvad, Hvor i 1937.
Nylig kom jeg over et brev fra Borgermesteren i Stenkjær i 1923 med for meg et ukjent merke. Jeg har aldri sett nevnt at Steinkjer har hatt et by-/kommunemerk før 1957.

Litt overfladisk har jeg prøvd å finne ut mer om merket. Det er lite å finne. Men visstnok ble det rundt 1900 arbeidet med et bymerke for Steinkjer. Maler Ole Aune laget et forslag: en stridsøks og en kile [eller er det en lur] lagt i kors. Dette merke ble tilsynelatende en periode brukt på kommunale brev. En del private bedrifter inkluderte det i sine merker for å markere tilhørighet til Steinkjer. Det er også hevdet at magistraten (altså før 1922) benyttet (et tilsvarende) merke på svennereven som ble utdelt til håndverkere.

Attpåtil var det i Hvem, Hvad, Hvor fra 1937 en oversikt over norske byvåpen i farger, som også inkluderer Steinkjers byvåpen. Her er teksten «Våbnet brukt gjennom noen år efter 1900, for tiden ikke anvendt av kommunens egne myndigheter». Som vi ser av bildet over var det samme byvåpenet som var brukt i 1923, med blå bunn og hvite figurer.

Men noe formelt kommunalt bymerke, vedtatt av kommunestyret og godkjent ved kongelig resolusjon, har aldri stridsøks og kile-merket vært så vidt jeg kan forstå.

I 1929 ble det gjort et oppspill for å få et formelt byvåpen for Steinkjer, men det falt på steingrunn. Derimot ble det mer engasjement i 1938 rundt et tilsvarende oppspill. Det er i den diskusjonen at mange av opplysningen over har kommet fram. I ordskiftet ble øks og kile-merket omtalt som «brusmerket», da det eneste man forbandt med det var at en lokal brusfabrikk hadde hatt det i sitt firmamerke.

Etter hvert ble det i 1938 oppnevnt en komité og utlyst en konkurranse. Den sekstaggede stjerna vant den konkurransen, etterfulgt av et forslag om et skrått kors på stolpe og et elghode som alternativ tre. Alle forslagene ble forkastet av regjeringens heraldiske ekspert. Og før man rakk å gjøre noe mer med det kom andre verdenskrig. Steinkjer ble bombet, og man fikk viktigere ting å tenke på.

Under planleggingen av Steinkjers 100-årsjubileum kom saken opp igjen i 1955. Med utgangspunkt i 1938-konkurransens forslag ble saken overlatt Riksantikvarens byvåpenekspert Hallvard Trætteberg våren 1956. Etter å ha vurdert det heraldiske potensialet i forslagene foreslo han stjerna i den utformingen vi kjenner i dag.

Stjerna ble enstemmig vedtatt av «et noe tvilrådig kommunestyre» i februar 1957, godkjent i kronprinsregentens resolusjon 8. mars 1957, og offisielt overlevert folket den 7. mai 1957 på 100-årsdagen.

Som seg hør og bør var det delte meninger etterpå, men det gikk seg til ganske fort …

Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Steinkjer leksikon logo
21.10.18
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
En gravstein forteller (25.08.18)
Helge-Rein-By Brug fram i lyset (09.08.18)
Om hundre år er allting glemt - eller? (27.07.18)
Flere...
 
Antall artikler:
2818
Antall bilder:
3812

 
 
Blogg

Har Steinkjer hatt et uoffisielt bymerke?

2018-06-23
For hundre år siden brukte Steinkjers borgermester et merke med en øks og kile på brevarkene sine.

STEINKJERS FØRSTE BYMERKE: Til venstre en versjon som ble brukt på borgermesterens brevpapir i 1923. Til høyre en variant som var avbildet i Hvem, Hvad, Hvor i 1937.
STEINKJERS FØRSTE BYMERKE: Til venstre en versjon som ble brukt på borgermesterens brevpapir i 1923. Til høyre en variant som var avbildet i Hvem, Hvad, Hvor i 1937.
Nylig kom jeg over et brev fra Borgermesteren i Stenkjær i 1923 med for meg et ukjent merke. Jeg har aldri sett nevnt at Steinkjer har hatt et by-/kommunemerk før 1957.

Litt overfladisk har jeg prøvd å finne ut mer om merket. Det er lite å finne. Men visstnok ble det rundt 1900 arbeidet med et bymerke for Steinkjer. Maler Ole Aune laget et forslag: en stridsøks og en kile [eller er det en lur] lagt i kors. Dette merke ble tilsynelatende en periode brukt på kommunale brev. En del private bedrifter inkluderte det i sine merker for å markere tilhørighet til Steinkjer. Det er også hevdet at magistraten (altså før 1922) benyttet (et tilsvarende) merke på svennereven som ble utdelt til håndverkere.

Attpåtil var det i Hvem, Hvad, Hvor fra 1937 en oversikt over norske byvåpen i farger, som også inkluderer Steinkjers byvåpen. Her er teksten «Våbnet brukt gjennom noen år efter 1900, for tiden ikke anvendt av kommunens egne myndigheter». Som vi ser av bildet over var det samme byvåpenet som var brukt i 1923, med blå bunn og hvite figurer.

Men noe formelt kommunalt bymerke, vedtatt av kommunestyret og godkjent ved kongelig resolusjon, har aldri stridsøks og kile-merket vært så vidt jeg kan forstå.

I 1929 ble det gjort et oppspill for å få et formelt byvåpen for Steinkjer, men det falt på steingrunn. Derimot ble det mer engasjement i 1938 rundt et tilsvarende oppspill. Det er i den diskusjonen at mange av opplysningen over har kommet fram. I ordskiftet ble øks og kile-merket omtalt som «brusmerket», da det eneste man forbandt med det var at en lokal brusfabrikk hadde hatt det i sitt firmamerke.

Etter hvert ble det i 1938 oppnevnt en komité og utlyst en konkurranse. Den sekstaggede stjerna vant den konkurransen, etterfulgt av et forslag om et skrått kors på stolpe og et elghode som alternativ tre. Alle forslagene ble forkastet av regjeringens heraldiske ekspert. Og før man rakk å gjøre noe mer med det kom andre verdenskrig. Steinkjer ble bombet, og man fikk viktigere ting å tenke på.

Under planleggingen av Steinkjers 100-årsjubileum kom saken opp igjen i 1955. Med utgangspunkt i 1938-konkurransens forslag ble saken overlatt Riksantikvarens byvåpenekspert Hallvard Trætteberg våren 1956. Etter å ha vurdert det heraldiske potensialet i forslagene foreslo han stjerna i den utformingen vi kjenner i dag.

Stjerna ble enstemmig vedtatt av «et noe tvilrådig kommunestyre» i februar 1957, godkjent i kronprinsregentens resolusjon 8. mars 1957, og offisielt overlevert folket den 7. mai 1957 på 100-årsdagen.

Som seg hør og bør var det delte meninger etterpå, men det gikk seg til ganske fort …

Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Mest lest
Steinkjer under den andre verdenskrig (1939–1945)
Hvorfor ble Steinkjer bombet i 1940?
Sparbu postkontor
Bombesøndagen [den andre verdenskrig]
Qvam, Ole Anton
Steinkjer skole
Landsskytterstevner [i Steinkjer]
Gildevangen forsamlingshus
Sist oppdatert
Innherreds-nytt
Clarion Call
Aarlott, Gisle
Kristofer Uppdals gate 3 (Hegdahlgården)
Thoresen slakterforretning A/S
Steinkjermartnan
Trøndelag Forskning og Utvikling AS [TFoU]
Steinkjer Næringsforum
Aktuelt
Bildenyhet
Helse- og beredskapshuset ruver (15.10.18)
Bildenyhet
Rosa kraft (11.10.18)
Bildenyhet
Anleggsarbeidet i Kirkegata går mot slutten (07.10.18)
Bildenyhet
Forskningsbanner pryder Steinkjer (28.09.18)
Bildenyhet
Vellykket boksalg (23.09.18)
Flere...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt