Det er lenge sia ‘sia’ ble vedtatt som skrivemåte for sida i Steinkjer.

I steinkjernavnene Nordsia og Nordsihaugen brukes ‘sia’ og ‘si’ om sida, i betydningen ‘del’. Opphavet til navnene er at da Steinkjer var ny ble det en naturlig deling av stedet ved elva, slik at bydelene ble kalt nord og sør for elva.

Når de statlige stedsnavnmyndighetene skriver disse navnene blir det Nordsidleiret og Nordsidhaugen – altså med ‘d’ i sia. Bakgrunnen er at substantivet skrives sida, mens det som skrives sia er et (tids)adverb.

Jeg antar at det etter hvert tvinger seg fram en ‘d’ i navnene. Men nå er det slik at det er kommunen som bestemmer lokale gatenavn, mens Statens kartverk bestemmer navn på statlige anlegg.

Uansett hvem som bestemmer er hovedprinsippet i stadnamnlova at det skal tas utgangspunkt i nedarvet lokal uttale. Skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for norsk. Og det kan eksistere flere sidestilte skrivemåter.

Så inntil videre må vi sikkert leve med to forskjellig skrivemåter, som er relativt upraktisk enkelte ganger.

For øvrig er norgeskart.no en god kilde til offentlige skrivemåter i henhold til Sentralt stedsnavnregister.

PS: Det var vel revyfilosofen Svein Tvedt som i sin tid anbefalte: Å ha seg på si! – for da trenger man ikke å ha seg på «anderan si». Men Det va ei arti tid.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.