Tatermusikk, gregoriansk sang og jazza folkemusikk i samme godteriposen gir mangfoldige opplevelser.

I løpet av de siste døgnene har jeg opplevd akustisk trønderrock, tatermusikk, gregoriansk sang og jazza folkemusikk. Alexandersen, Akselsen, Schola Sanctae Sunnivae og Jaerv. Hilmarfestival! Man kan bli svimmel av mindre.

Det gjør inntrykk å oppleve en profesjonell Åge: akustisk, raus på seg selv og nesten privat når han blander bedehus, Frelsesarmeen og pinsemenigheter med litt bannskap og heimelaga festkultur - i godt lag med Gunnar Pedersen.

Temaet for årets Hilmarfestival var de reisendes musikk. Rett fra jobb dro jeg til Dampsaga for å høre en statsbudsjettfinansiert tater synge taterviser. Elias Akselsen kom rett fra Spania, slektning av Hilmar, godt kjent i Verdal, kompis med Cornelis Vreeswijk – som også var tater – og avsluttet konserten med «O helga natt» inspirert av Jussi Björling.

Gregoriansk sang er mektig, selv uten egentlig å forstå så mye av det. Schola Sanctae Sunnivae, kombinert med to jazzete perkusjonister: Lars Sitter og Espen Aalberg, ble det veldig spennende. Her ble det sunget og spilt – uten snakk.

Det var befriende å oppleve fem energiske svenskere spille folkemusikk så dansefoten knapt kan stå stille - selv om den ikke kan danse. Jaerv var et friskt pust. Jeg fikk assosiasjoner til toåringen som under Nordlek ikke klarte å stå stille, med måtte dansen, da det ble spilt folkemusikk på Steinkjer torg.

Konsertene har gitt impulser til både for kropp og sjel. Mest tankefull var nok stunden med Akselsen. Åge var befriende nedpå, Schola Sanctae Sunnivae var imponerende og Jaerv ga go'fot.

Det er fasinerende at når døren lukkes og lyse dempes blir opplevelsene herlige friminutt.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.