Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Blogg

Forskriftsmessig sodd

2012-10-23
Soddloven av 17.10.2012 har bestemt at trøndersk festsodd skal inneholde minst 1/3 fårekjøtt og kun lages av sau og storfe. (OBS: ikke noe svinekjøtt). I tillegg skal soddbollene inneholde minimum 50 prosent får.

«Soddkokeran» (Inderøy Slakteri, Thoresen Slakteri og Dullum slakteri) har fått et lovfestet monopol på Festsodd fra Trøndelag

Festsodd fra Trøndelag er betegnelsen på sodd produsert etter gammel håndverksmessig tradisjon fra bygdene i Innherred, fastslår forskrift 2012-10-17-976. Festsodd fra Trøndelag skal bestå av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, kokt fårekjøtt og storfekjøtt i terninger, soddfett og kjøttkraft. Soddet skal ha en karakteristisk smak av får og muskat.

Geografisk område for bearbeiding og foredling av Festsodd fra Trøndelag avgrenses til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Den juridiske oppskrifta er:
- Fetssodd fra Trøndelag skal per liter inneholde minimum 250 g soddboller, 120 g kokt kjøtt i terninger, 10 g soddfett og resten kjøttkraft.

- Som råvare til kjøtterninger skal det brukes kjøtt av får og storfe med bein. Det skal minimum være 50 % fårekjøtt. Kjøttstykkene med bein skal kokes i lettsaltet vann. Kjøttet skal ikke være forbehandlet på noe vis med eventuelle tilsetningsstoffer. Etter koking skal kjøttet beines ut og avkjøles, reinskjæres og kuttes i terninger på ca. 1 x 1 cm.

- Etter at kjøttet er ferdig kokt og tatt ut av kokekaret, skal kjøttkraften tilsettes muskat og ingefær. Kjøttkraften skal stå til klaring i minimum 1 ½ time før siling og avkjøling. Fettlokket som danner seg på toppen skal tas vare på og brukes til toppfylling.

- Soddboller skal lages av en farse av fårekjøtt, storfekjøtt, helmelk, fløte, salt, muskat og potetmel. Minimum 1/3 av kjøttet skal være fårekjøtt. Farsen skal kappes i passende store boller som trekkes i lettsaltet vann ved ca. 75 °C i noen minutter. Bollene tas opp og avkjøles raskt.

Men hvor store skal soddbollene være? For en mannsalder siden hadde vi trønderne som studerte i Bergen trøndersk aften. Menyen var sodd og Dahls pils. Smaken var grei den, med bollene var på størrelse med en klubb. Jeg tror absolutt strørrelsen på bollen burde vært standardisert.
Forskriften har heller ikke noe om hvordan soddet skal serveres.

Forskriften har også en historisk utlegning om soddet:
- Begrepet sodd finner man brukt så tidlig som i Soga om Håkon den gode i Norges Kongesoger (Snorre Sturlason, ca. 1220–1230), hvor det omtales at bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke.

- Sodd blir ofte tatt frem som den typiske trønderske matretten. I bygde- og historiebøker fra Inn-Trøndelag som handler om tiden fra ca. midten av 1800-tallet og fremover, omtales sodd som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser. Sodd var ofte hovedretten. I Inderøyboka (Bind I, Del II, Andreas Ystad og Ingvald Sakshaug) står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; « så kom « fergongskånå » med soddet i store fat - med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet ». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.

- Festsodd fra Trøndelag er produsert etter gammel tradisjon fra bygdene i Innherred. Festsodd fra Trøndelag skiller seg fra andre soddvarianter bl.a. ved at det ikke brukes svinekjøtt, og at poteter og grønnsaker skal kokes for seg og serveres til.

- Fra gammelt av og helt opp mot 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt ved like kunnskapen om tillaging av tradisjonell sodd. Kokkene hadde sine egne oppskrifter. Når det skulle lages i stand selskap ble det sendt bud på bygdekokkene. De var ofte på plass 1–2 dager i forveien, og var selv med og delte opp slaktet slik at de fikk stykningsdelene slik de ønsket. Det fineste kjøttet som for eksempel låret ble brukt til bollene. Det øvrige kjøttet som skulle bli kjøtterninger ble kokt. Neste dag ble bolledeigen ferdiglagd og bollene trekt i krafta. På selve selskapsdagen ble soddet varmet opp og smakt til, boller og kraft i en gryte og kjøtt og kraft i en annen gryte.

- Kunnskapen om produksjon av sodd ble fra ca. 1950-tallet overført til kjøttbedriftene i Inn-Trøndelag. Bedriftene i sammenslutningen kan alle tilbakeføre sine resepter og fremstillingsmåte til bygdekokkene i Inn-Trøndelagsregionen.
Den spesielle soddretten med basis i Innherred har fortsatt en sterk posisjon i Trøndelag. Arbeidet med å ta vare på og videreføre soddproduksjon med håndverksmessig innslag og i tråd med den opprinnelige tradisjonen i distriktet har blitt hedret med flere priser. Sodd har også et godt omdømme i distrikter utenfor Trøndelag.

Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse.




Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Steinkjer leksikon logo
22.10.18
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
En gravstein forteller (25.08.18)
Helge-Rein-By Brug fram i lyset (09.08.18)
Om hundre år er allting glemt - eller? (27.07.18)
Flere...
 
Antall artikler:
2818
Antall bilder:
3812

 
 
Blogg

Forskriftsmessig sodd

2012-10-23
Soddloven av 17.10.2012 har bestemt at trøndersk festsodd skal inneholde minst 1/3 fårekjøtt og kun lages av sau og storfe. (OBS: ikke noe svinekjøtt). I tillegg skal soddbollene inneholde minimum 50 prosent får.

«Soddkokeran» (Inderøy Slakteri, Thoresen Slakteri og Dullum slakteri) har fått et lovfestet monopol på Festsodd fra Trøndelag

Festsodd fra Trøndelag er betegnelsen på sodd produsert etter gammel håndverksmessig tradisjon fra bygdene i Innherred, fastslår forskrift 2012-10-17-976. Festsodd fra Trøndelag skal bestå av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, kokt fårekjøtt og storfekjøtt i terninger, soddfett og kjøttkraft. Soddet skal ha en karakteristisk smak av får og muskat.

Geografisk område for bearbeiding og foredling av Festsodd fra Trøndelag avgrenses til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Den juridiske oppskrifta er:
- Fetssodd fra Trøndelag skal per liter inneholde minimum 250 g soddboller, 120 g kokt kjøtt i terninger, 10 g soddfett og resten kjøttkraft.

- Som råvare til kjøtterninger skal det brukes kjøtt av får og storfe med bein. Det skal minimum være 50 % fårekjøtt. Kjøttstykkene med bein skal kokes i lettsaltet vann. Kjøttet skal ikke være forbehandlet på noe vis med eventuelle tilsetningsstoffer. Etter koking skal kjøttet beines ut og avkjøles, reinskjæres og kuttes i terninger på ca. 1 x 1 cm.

- Etter at kjøttet er ferdig kokt og tatt ut av kokekaret, skal kjøttkraften tilsettes muskat og ingefær. Kjøttkraften skal stå til klaring i minimum 1 ½ time før siling og avkjøling. Fettlokket som danner seg på toppen skal tas vare på og brukes til toppfylling.

- Soddboller skal lages av en farse av fårekjøtt, storfekjøtt, helmelk, fløte, salt, muskat og potetmel. Minimum 1/3 av kjøttet skal være fårekjøtt. Farsen skal kappes i passende store boller som trekkes i lettsaltet vann ved ca. 75 °C i noen minutter. Bollene tas opp og avkjøles raskt.

Men hvor store skal soddbollene være? For en mannsalder siden hadde vi trønderne som studerte i Bergen trøndersk aften. Menyen var sodd og Dahls pils. Smaken var grei den, med bollene var på størrelse med en klubb. Jeg tror absolutt strørrelsen på bollen burde vært standardisert.
Forskriften har heller ikke noe om hvordan soddet skal serveres.

Forskriften har også en historisk utlegning om soddet:
- Begrepet sodd finner man brukt så tidlig som i Soga om Håkon den gode i Norges Kongesoger (Snorre Sturlason, ca. 1220–1230), hvor det omtales at bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke.

- Sodd blir ofte tatt frem som den typiske trønderske matretten. I bygde- og historiebøker fra Inn-Trøndelag som handler om tiden fra ca. midten av 1800-tallet og fremover, omtales sodd som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser. Sodd var ofte hovedretten. I Inderøyboka (Bind I, Del II, Andreas Ystad og Ingvald Sakshaug) står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; « så kom « fergongskånå » med soddet i store fat - med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet ». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.

- Festsodd fra Trøndelag er produsert etter gammel tradisjon fra bygdene i Innherred. Festsodd fra Trøndelag skiller seg fra andre soddvarianter bl.a. ved at det ikke brukes svinekjøtt, og at poteter og grønnsaker skal kokes for seg og serveres til.

- Fra gammelt av og helt opp mot 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt ved like kunnskapen om tillaging av tradisjonell sodd. Kokkene hadde sine egne oppskrifter. Når det skulle lages i stand selskap ble det sendt bud på bygdekokkene. De var ofte på plass 1–2 dager i forveien, og var selv med og delte opp slaktet slik at de fikk stykningsdelene slik de ønsket. Det fineste kjøttet som for eksempel låret ble brukt til bollene. Det øvrige kjøttet som skulle bli kjøtterninger ble kokt. Neste dag ble bolledeigen ferdiglagd og bollene trekt i krafta. På selve selskapsdagen ble soddet varmet opp og smakt til, boller og kraft i en gryte og kjøtt og kraft i en annen gryte.

- Kunnskapen om produksjon av sodd ble fra ca. 1950-tallet overført til kjøttbedriftene i Inn-Trøndelag. Bedriftene i sammenslutningen kan alle tilbakeføre sine resepter og fremstillingsmåte til bygdekokkene i Inn-Trøndelagsregionen.
Den spesielle soddretten med basis i Innherred har fortsatt en sterk posisjon i Trøndelag. Arbeidet med å ta vare på og videreføre soddproduksjon med håndverksmessig innslag og i tråd med den opprinnelige tradisjonen i distriktet har blitt hedret med flere priser. Sodd har også et godt omdømme i distrikter utenfor Trøndelag.

Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse.




Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Mest lest
Steinkjer under den andre verdenskrig (1939–1945)
Hvorfor ble Steinkjer bombet i 1940?
Sparbu postkontor
Bombesøndagen [den andre verdenskrig]
Steinkjer skole
Qvam, Ole Anton
Landsskytterstevner [i Steinkjer]
Trøndelags fylkesvåpen [Nord-Trøndelag fylkesvåpen]
Sist oppdatert
Sverdrup, Otto
Innherreds-nytt
Clarion Call
Aarlott, Gisle
Kristofer Uppdals gate 3 (Hegdahlgården)
Thoresen slakterforretning A/S
Steinkjermartnan
Trøndelag Forskning og Utvikling AS [TFoU]
Aktuelt
Bildenyhet
Nytt tak (21.10.18)
Bildenyhet
Helse- og beredskapshuset ruver (15.10.18)
Bildenyhet
Rosa kraft (11.10.18)
Bildenyhet
Anleggsarbeidet i Kirkegata går mot slutten (07.10.18)
Bildenyhet
Forskningsbanner pryder Steinkjer (28.09.18)
Flere...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt