Steinkjerleksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Uppdalsspråket = Weidemannfargene
2011-10-27
Slik Uppdals romanverd er full av ord som blagar og skjelv, er Weidemanns kunst eit vilt, abstrakt mangfald. Inne i motiva æser og eimar det, av raudt, brunt, gult, grønt og blått, skriver Arild Bye i en artikkel om Kristofer Uppdal sitt språk og språksyn.
En spennende sammensetting av steinkjerbyggene Kristofer Uppdal og Jacob Weidemann, som attpåtil var i slekt. Jakob var nevøen til Kristofer. Og begge kan til tider være vanskelig å forstå. Uppdal skrev mye på et trøndersk nynorsk og skrev slik at vi som lesere knapt klarer å følge med, men må undersøke hva «rarordene» betyr. Irriterende egentlig, men spennende også, hvis du er i det lunet.
Arild Bye sier at Uppdal ligner på Shakespeare og Wergeland, som begge brukte et ekstraordinært ordforråd og setter oss som lesere på prøve. Men Uppdal fikk mye kritikk for sitt språk og for sitt innhold. Men det er interessant at han nå – hundre år etter – blir ankerkjent som den europeiske modernismens tidlige gjennombrudd i Norge. Han var med andre ord litt forut for sin tid.
Kristofer Uppdal hadde et bevisst språksyn, tufta i stor grad på folkehøgskolerørsla på 1890-tallet. I starten var han for språklig frihet og krydra tekstene sine med mange dialektord. En periode fra 1918 var han mer opptatt av en felles nynorsknorm. Han skrev faktisk om de tre første romanene sine til et mer normalisert nynorsk. På tampen av sitt liv fant han tilbake til røttene og trøndersken i bokverket Kulten.
Jeg innrømmer det gjerne. Jeg har lest lite av Uppdal. Det blir for krevende – det går for seint, på en måte. Men kanskje skal jeg gyve løs på Kulten og gi meg tid til å prøve å forstå. Jeg tror Uppdal fortjener det. Det er som med Weidemanns bilder: du ser ikke alle detaljene med en gang. Slik er visst Uppdals språk også. Det er vel verd å gå på leit etter gullet: Uppdalsgullet.
Uppdal sa det slik i diktet «Andletet» (1913):
Ja, mitt språk det er som fedrelandet,
fylt med gråfjell og med glim av blåe bre.
Og som språket er min eigen diktar-ande
og i versa rullar brede-is og gråfjell med.
Men i millom blømer skog og grøne dalar,
der det solvind over villgras-hagom bles.
Og um sume ei forstår det språk eg talar,
eingong skjønar dei det like vel – og les.
Les!
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.
