Kulturminne og industrianlegg. Slipsteinberget i Sparbu, 11 kilometer sør for Steinkjer, 600 meter øst for E6 på Rambergsmyra.

Serpentinkuppel
Geologisk er Slipsteinberget et skiferfelt med talk- og kleberstein rundt en serpentinkuppe tilhørende den kambrisk gulaskifergruppen, Berget er 25 meter høgt knaus med bratte skråninger rundt en kuppe med et areal på 20.000 kvadratmeter.

Slipsteinsberget har gitt grunnlag for bergverksdrift i minst 1.500 år. I dag utvinner Solberg steinindustri serpentinitt fra det indre av berget. I perioden 1930 til 1960 ble berget brukt til produksjon av talkum.

Serpentinitten i Sparbu har en dekorativ struktur, spesiell fargenyanse og meget slitesterk. Den selges under merket ”Viking Green”. I golvet i Steinkjer rådhus er det brukt serpentin fra Sparbu.

Klebersteinsbrudd i vikingtid
I tillegg er Slipsteinsberget et unikt kulturminne og et av landets største og eldste bergkultiveringer i Norge. Her har vært brutt kleberstein. Hele bergveggen på vestsida er dekket av halvkuleformede gryteemner som står som vorter ut fra fjellsiden. I tillegg finnes det små kratre som er spor etter gryter som er brutt fra berget. Lengst nord på Slipsteinsberget finnes det gruver etter klebersteinsdrift. Den totale gryteproduksjonen ved Slipsteinsberget er estimert til et sted mellom 9.000 og 18.000 gryter.

Klebersteinsbruddet er datert til ca 600 e.Kr. Kleberstein fra Slipsteinsberget er brukt i både Mære kirke og Stiklestad kirke som dekorasjonselementer, og døpefontene i Stiklestad kirke og Henning kirke kommer fra Sparbu.

Navnet
Navnet Slipsteinsberget er underlig. Det er ingen indikasjoner på at det har vært brutt slipesteiner her. Til det er steinen for myk. Heller ikke er det noe med formen på fjellet som indikerer slipestein. En navnehypotese er at berget har blitt kalt 'sleipstein'-berget på trøndersk - fuktig kleberstein er glatt (sleip) – og at dette har blitt mistolket til Slipsteinberget.