Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Skeifeltet

Gravhaugene på Skei
Gravhaugene på Skei: Feltet omfatter flere store gravhauger. (Foto: Morten Stene [29. september .2013])

På Skei i Sparbu ligger Nord-Trøndelags største gravfelt. Feltet er datert til vikingtid. Tunanlegg, rike gravfunn og store gravhauger sannsynliggjør at Skeifeltet har hatt tilknytning til et høvdingmiljø.

Fornminneområde, gravfelt, ved gården Skei i Sparbu. Nord-Trøndelags største gravfelt fra yngre jernalder. Utgravinger på 1990-tallet har gitt rike og interessante funn, blant annet et ringformet tunanlegg.

Stort gravfelt
113 gravhauger, tre bautasteiner, ringformet tunanlegg og store kokegroper er noe av det som gjør Skeifeltet i Sparbu til et spesielt interessant fornminneområde fra ca år 800 e.Kr.

Feltet ligger på høydedraget ved Heistad i Sparbu, fire kilometer øst for E6 og 200 meter sør for Skei gårdstun i området rundt krysset mellom kommunevegene Hafstad-Heistad-Dalem og Veiesdalen-Heistad over Tanem.

Fornminneområdet er drøyt 15 mål stort. Feltet ble gjenstand for utvidet fredning i 1981, og er inngjerdet og delvis ryddet. Informasjonstavler på stedet forteller om fornminnene, og funn som er gjort.
 
Store gravhauger
Skeifeltet inneholder både runde, avlange og stjerneformede gravhauger. De sistnevnte er sjeldne ellers i landet. En del av haugene er ganske store. Den største stjerneforma gravhaugen har 20 meter lange armer. De tre størst rundhaugene er henholdsvis 17, 18 og 20 meter, og ruver godt helt sørøst i feltet. Gravfeltet har sikkert blitt til over et langt tidsrom. De avlange og stjerneformede gravhaugene dateres til merovingertid (500-800 år e.Kr.). Opprinnelig har det vært flere graver på Skei.
 
Irsk opphav
En gravhaug ble undersøkt sommeren (august/september) 1986. I det ytre var ikke denne gravhaugen særlig imponerende, men den viste seg å inneholde ei svært rikt utstyrt kvinnegrav. Haugen var båtformet og bygd av jord. Ei kiste av kantstilte heller var nedgravd i bakken. Inne i steinkista ble det funnet rester etter ei trekiste. I denne var den døde kvinna blitt begravd.
 
I grava var det et sjeldent rikt gravmateriale. Det som vakte mest oppmerksomhet var fire gjenstander produsert i Irland. Det var et stort trekantet bronsekar, antagelig ei hengelampe; ei trebøtte med bronsebeslag; ei bronseøse og et bronsesmykke. Hengelampa og trebøtta er svært sjeldne funn, og anses som svært verdifulle både ut fra sjeldenhet og kvalitet. Grava inneholdt også en mengde andre gjenstander, blant annet ei skålformet bronsespenne og hesteseletøy. Grava er tidfestet til omtrent 800 år e.Kr. -  i tidlig vikingtid.
 
Ringfomet tunanlegg
I 1988 ble det gjort sensasjonelle funn: åtte hustufter i en oval krets, et såkalt ringfomet tunanlegg. To parallelle «gravhauger» viste seg å være langveggen i et hus. Tidligere hadde man tolket dette som gravhauger. Huset måler 12 x 6,5 meter. Det har hatt to rekker av takbærende stolper og vegger av torv, sannsynligvis med en indre vegg av planker. Ved nærmere undersøkelse kunne man påvise 8 slike tufter. De lå rundt et åpent område og dannet et ringformet tunanlegg. Husene har ikke vært vanlige beboelseshus, men man tror det har vært militærkaserner, eller høvdingens faste leir. Funnet av tunanlegget på Skei fikk stor faglig betydning. Det var første gang det ble funnet et slikt anlegg i de breie innlandsbygdene.
 
Kokegroper
Rundt husene ble det registrert noen store kokegroper, som har vært benyttet til tilbereding av mat. Gropene er opptil 1,5 meter i diameter, og relativt dyp. Antallet og størrelsen på disse kokegropene viser at her har det blitt laget mat til svært mange mennesker. Kokegropene settes i sammenheng med tunanlegget, og støtter antagelsene om at det har vært en slags militærforlegning.
 
Bautasteiner
I den sørøstlige delen av Skeianlegget er det tre bautasteiner. Bautasteinen står alle på steinrøyser, og markere graver. Ingen av dem har inskripsjoner.
 
Kappleik og trafikknutepunkt
Gårdsnavnet Skei hører med til de tidligste navneformene, og går igjen i flere bygder. Skei-gårdene hadde en bestemt funksjon. Terrenget omkring dem var gjerne vidt og flatt, og bød  seg fram til kappleik (skeid). Ved Skei i Sparbu er flata stor. Med dette utgangspunktet forklarte Gerhard Schøning på 1770-tallet det store gravfeltet ved Skei slik: «Tvende Krige ere da rimeligst paa de slette Marke omkring Gaardene Skey og Heystad, hvor forbeskrevne kiæmpe-Høie ere ..». Med dette understøtter han eldre sang og historier som knyttet seg til et slikt stort gravfelt.
 
Med dagens kunnskaper er det mer sannsynlig at gravplassen er blitt til som et ledd i Skeis sentra rolle som trafikknutepunkt. Bygdevegen går gjennom gravfeltet på Skei nå som i sagatida. Vegene fra Mære og Verdal møttes på Skei. Datidens gravskikker tilsa at det var vanlig å legge gravhaugene der folk ferdes, ved veg og elv, og kanskje på Skei.
 
Gode kår
Gravhaugene på Skei vitner, sammen med andre fornminner i området, om tidlig bosetting og gode kår i bygda. I umiddelbar nærhet ligger et klebersteinsbrudd (på Andstad). To bygdeborger er registrert i området; Johøgda ved Dyrstad og Korpdalshaugen ved Tanem. Dessuten er det gjort rike funn på nabogården Dalem, som dateres til folkevandringstiden.

Litteratur

Stenvik, L. (2001): 
Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Trondheim
Steinkjer leksikon logo
21.05.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Verran inn i Steinkjerleksikonet
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Svartfredagen og cyber-mandag
Flere...
 
Antall artikler:
2887
Antall bilder:
3908

 
 

Skeifeltet

Gravhaugene på Skei
Gravhaugene på Skei: Feltet omfatter flere store gravhauger. (Foto: Morten Stene [29. september .2013])

På Skei i Sparbu ligger Nord-Trøndelags største gravfelt. Feltet er datert til vikingtid. Tunanlegg, rike gravfunn og store gravhauger sannsynliggjør at Skeifeltet har hatt tilknytning til et høvdingmiljø.

Fornminneområde, gravfelt, ved gården Skei i Sparbu. Nord-Trøndelags største gravfelt fra yngre jernalder. Utgravinger på 1990-tallet har gitt rike og interessante funn, blant annet et ringformet tunanlegg.

Stort gravfelt
113 gravhauger, tre bautasteiner, ringformet tunanlegg og store kokegroper er noe av det som gjør Skeifeltet i Sparbu til et spesielt interessant fornminneområde fra ca år 800 e.Kr.

Feltet ligger på høydedraget ved Heistad i Sparbu, fire kilometer øst for E6 og 200 meter sør for Skei gårdstun i området rundt krysset mellom kommunevegene Hafstad-Heistad-Dalem og Veiesdalen-Heistad over Tanem.

Fornminneområdet er drøyt 15 mål stort. Feltet ble gjenstand for utvidet fredning i 1981, og er inngjerdet og delvis ryddet. Informasjonstavler på stedet forteller om fornminnene, og funn som er gjort.
 
Store gravhauger
Skeifeltet inneholder både runde, avlange og stjerneformede gravhauger. De sistnevnte er sjeldne ellers i landet. En del av haugene er ganske store. Den største stjerneforma gravhaugen har 20 meter lange armer. De tre størst rundhaugene er henholdsvis 17, 18 og 20 meter, og ruver godt helt sørøst i feltet. Gravfeltet har sikkert blitt til over et langt tidsrom. De avlange og stjerneformede gravhaugene dateres til merovingertid (500-800 år e.Kr.). Opprinnelig har det vært flere graver på Skei.
 
Irsk opphav
En gravhaug ble undersøkt sommeren (august/september) 1986. I det ytre var ikke denne gravhaugen særlig imponerende, men den viste seg å inneholde ei svært rikt utstyrt kvinnegrav. Haugen var båtformet og bygd av jord. Ei kiste av kantstilte heller var nedgravd i bakken. Inne i steinkista ble det funnet rester etter ei trekiste. I denne var den døde kvinna blitt begravd.
 
I grava var det et sjeldent rikt gravmateriale. Det som vakte mest oppmerksomhet var fire gjenstander produsert i Irland. Det var et stort trekantet bronsekar, antagelig ei hengelampe; ei trebøtte med bronsebeslag; ei bronseøse og et bronsesmykke. Hengelampa og trebøtta er svært sjeldne funn, og anses som svært verdifulle både ut fra sjeldenhet og kvalitet. Grava inneholdt også en mengde andre gjenstander, blant annet ei skålformet bronsespenne og hesteseletøy. Grava er tidfestet til omtrent 800 år e.Kr. -  i tidlig vikingtid.
 
Ringfomet tunanlegg
I 1988 ble det gjort sensasjonelle funn: åtte hustufter i en oval krets, et såkalt ringfomet tunanlegg. To parallelle «gravhauger» viste seg å være langveggen i et hus. Tidligere hadde man tolket dette som gravhauger. Huset måler 12 x 6,5 meter. Det har hatt to rekker av takbærende stolper og vegger av torv, sannsynligvis med en indre vegg av planker. Ved nærmere undersøkelse kunne man påvise 8 slike tufter. De lå rundt et åpent område og dannet et ringformet tunanlegg. Husene har ikke vært vanlige beboelseshus, men man tror det har vært militærkaserner, eller høvdingens faste leir. Funnet av tunanlegget på Skei fikk stor faglig betydning. Det var første gang det ble funnet et slikt anlegg i de breie innlandsbygdene.
 
Kokegroper
Rundt husene ble det registrert noen store kokegroper, som har vært benyttet til tilbereding av mat. Gropene er opptil 1,5 meter i diameter, og relativt dyp. Antallet og størrelsen på disse kokegropene viser at her har det blitt laget mat til svært mange mennesker. Kokegropene settes i sammenheng med tunanlegget, og støtter antagelsene om at det har vært en slags militærforlegning.
 
Bautasteiner
I den sørøstlige delen av Skeianlegget er det tre bautasteiner. Bautasteinen står alle på steinrøyser, og markere graver. Ingen av dem har inskripsjoner.
 
Kappleik og trafikknutepunkt
Gårdsnavnet Skei hører med til de tidligste navneformene, og går igjen i flere bygder. Skei-gårdene hadde en bestemt funksjon. Terrenget omkring dem var gjerne vidt og flatt, og bød  seg fram til kappleik (skeid). Ved Skei i Sparbu er flata stor. Med dette utgangspunktet forklarte Gerhard Schøning på 1770-tallet det store gravfeltet ved Skei slik: «Tvende Krige ere da rimeligst paa de slette Marke omkring Gaardene Skey og Heystad, hvor forbeskrevne kiæmpe-Høie ere ..». Med dette understøtter han eldre sang og historier som knyttet seg til et slikt stort gravfelt.
 
Med dagens kunnskaper er det mer sannsynlig at gravplassen er blitt til som et ledd i Skeis sentra rolle som trafikknutepunkt. Bygdevegen går gjennom gravfeltet på Skei nå som i sagatida. Vegene fra Mære og Verdal møttes på Skei. Datidens gravskikker tilsa at det var vanlig å legge gravhaugene der folk ferdes, ved veg og elv, og kanskje på Skei.
 
Gode kår
Gravhaugene på Skei vitner, sammen med andre fornminner i området, om tidlig bosetting og gode kår i bygda. I umiddelbar nærhet ligger et klebersteinsbrudd (på Andstad). To bygdeborger er registrert i området; Johøgda ved Dyrstad og Korpdalshaugen ved Tanem. Dessuten er det gjort rike funn på nabogården Dalem, som dateres til folkevandringstiden.

Litteratur

Stenvik, L. (2001): 
Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Trondheim
Bilder
Skeifeltet [bautastein]
Relaterte artikler
Dalemspenna
Heistad
Sparbu
Tidstavle - forhistorisk- og historisk tid
Mer om ...
Fornminner
Fredet
Kulturarv
Sparbu
Av interesse ...
Bodom, David Kristian
Johalla [bygdeborg]
Sparbu
Byafossen [bydel]
Gravfelt Hoøya/Melhus
Kvam historielag
Ogndal kommune
Gram, David Andreas d.e.
Dalemspenna
Grunnkretser og delområder i Steinkjer
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt