Felttoget. General Carl Gustaf Armfeldt ledet en svensk hær på om lag 10 000 mann fra Jämtland inn i Trøndelag høsten 1718.

Hovedstyrken marsjerte gjennom Verdal og sørover til Trondheim, men byen holdt stand.

Etter kong Karl XIIs død i desember 1718 måtte hæren trekke seg tilbake. Tilbaketoget over Tydalsfjellene ble en katastrofe: mer enn 3000 soldater frøs i hjel eller døde av sult og sykdom.

Steinkjer-områdets involvering

Mens hovedstyrken fulgte traseen gjennom Verdal, oppsto det frykt på svensk side for at en norsk avdeling i Snåsa skulle rykke østover mot Jämtland og angripe de svenske magasinene i Duved og Åre. For å avskjære en slik trussel sendte Armfeldt oberstløytnant Peter Jungh (senere adlet Cedersparre) med et karelsk regiment til Åre/Duved.

Jungh fant ingen norske styrker i Duved. I stedet valgte han å marsjere mot Snåsa til Steinkjer og Sparbu. Her anla han hovedkvarter på Råde for en tid, mens soldatene ble innkvartert på andre gårder i området. De forsynte seg grovt av mat, fôr, husdyr og hester.

Fossem ser ut til å ha vært særlig hardt rammet, trolig fordi gården var eid av oberstløytnant Huitfeldt, som på dette tidspunktet var i Trondheim for å kjempe mot den svenske hovedstyrken. Også gårdene Vibe, By, Midjo og flere andre fikk besøk. Tilsvarende plyndring rammet gårder i både Sparbu og Inderøy.

Dokumentasjon og erstatninger

De lokale prestene laget detaljerte lister over hvilke gårder som ble rammet og hva som ble tatt. Listene ble brukt som grunnlag for erstatningskrav til staten, og gir i dag en unik oversikt over felttogets følger for Steinkjer-området.

Bakgrunn

Armfeldts felttog

• Tid: august 1718 – januar 1719
• Styrke: ca. 10 000 svenske soldater (karolinere)
• Mål: erobre Trondheim
• Trase: hovedstyrken via Verdal og Levanger, sideavdeling via Snåsa til Steinkjer/Sparbu
• Tap: over 3000 døde under retretten («dødsmarsjen») gjennom Tydal
• Verdal: Her kom hovedstyrken inn i Trøndelag fra Jämtland. Stene skanse spilte en rolle som forsynings- og observasjonspunkt. Skansen ble oppgitt uten større kamp, og svenskene marsjerte videre sørover dalføret. Gårder i Verdal ble rekvirert for innkvartering og forsyninger.
• Levanger: Skånes skanse ved Trondheimsfjorden ble erobret etter kort ildgivning og brukt av svenskene som støttepunkt. Bygdene rundt Levanger ble sterkt belastet gjennom innkvartering og leveranser til hæren.
• Steinkjer: En sideavdeling av hæren tok seg fram via Snåsa og på sørsiden av Snåsavatnet gjennom Stod og Sparbu til Verdal. Flere gårder ble plyndret, blant annet Fossem, Råde, Vibe, By og Midjo i Ogndal, Stod og Sparbu.