Forsikringsselskap med hovedkontor i Steinkjer på 1990-tallet, etablert gjennom fusjon i 1988.
Gjensidige Midt-Norge ble etablert 1. januar 1988 som en sammenslåing av Levanger og Frosta Brannkasse, Verdal Branntrygdelag, Steinkjer og omegn Brannkasse og Gjensidige Namdal-Helgeland. Bjørn Asp ble selskapets første direktør.
Selskapet satset tungt på regional tilstedeværelse, og etablerte på begynnelsen av 1990-tallet et felles administrasjonsbygg – Vektergården – i Steinkjer. Bygget ble utvidet i 2003.
Strukturendringer og nasjonal samordning
1990-tallet var preget av store omstillinger i finanssektoren, med kriser, fusjoner og økende bransjeglidning mellom bank og forsikring. For Gjensidige Midt-Norge innebar dette økt behov for samordning av administrative oppgaver, spesialisering og kompetansebygging.
Selskapet ble gradvis integrert i Gjensidige Skadeforsikring gjennom fusjoner med lokale og regionale forsikringslag.
I 1992–93 ble Gjensidige slått sammen med Forenede Forsikring, og markerte overgangen fra en lokal gjensidighetsmodell til en moderne konsernstruktur. I 1999 ble Gjensidige Skadeforsikring fusjonert med Sparebanken NOR til finanskonsernet Gjensidige NOR.
I 2005 ble forsikringsdelen skilt ut igjen som Gjensidige Forsikring.
Nedtrapping i Steinkjer
Etter hvert som virksomheten ble mer sentralisert, ble den lokale tilstedeværelsen i Steinkjer gradvis redusert.
Finansliberalisering, jappetid og nasjonal krise
På 1980-tallet gjennomgikk Norge en omfattende liberalisering av bank- og finanssektoren, der tidligere statlig styring av renter og kreditt ble opphevet. Bankene fikk friere tilgang til å tilby lån, prise risiko og konkurrere om kunder. Dette førte til kraftig utlånsvekst og spekulativ investeringsaktivitet, og banet vei for det som i ettertid er kjent som jappetida (ca. 1983–1987) – en periode preget av høyt forbruk, finansspekulasjon og oppblåste verdier.
Bankkrise
Da oljeprisen falt og rentene steg mot slutten av 1980-årene, brast boblen. Mange av investeringene viste seg å være uforsvarlige, og flere banker fikk store tap. Dette utløste en omfattende bankkrise (1987–1992), der staten måtte redde flere banker fra konkurs og ta over eierskapet i deler av finanssektoren.
Konsolidering i finansverdenen
Krisen førte til en ny bølge av strukturendringer og konsolidering i norsk finansvesen. Mange gjensidige selskaper og sparebanker ble innlemmet i større konsern, og regelverket for kapitaldekning, risikostyring og tilsyn ble betydelig strammet inn. Samtidig la utviklingen grunnlaget for framveksten av moderne finanskonsern med integrerte tjenester innen bank og forsikring.

| |||||||||||||||||||||||