Steinkjer og Omegn Brannkasse Gjensidige

Steinkjer og Omegn Brannkasse Gjensidige: Var lokalisert i Skolegata 12 fra 1984. (Foto: Arvid Erlandsen [1984])

Forsikringsselskap etablert i 1964 som sammenslutning av bygdebrannkasser i Steinkjer-regionen.

Steinkjer og Omegn Brannkasse Gjensidige ble etablert 1. januar 1964 gjennom en sammenslutning av bygdebrannkassene i Beitstad;  Sparbu og Ogndal, samt Stod, Egge og Kvam. I 1968 sluttet også Inderøy og Snåsa seg til.

Oddmund Bartnes var selskapets første styreleder.

Virksomheten videreførte en forsikringstradisjon med røtter over 150 år tilbake.

Drift og utvikling

Etter en krevende oppstart stabiliserte driften seg gjennom 1970-tallet.

I 1984 kjøpte brannkassen Skolegata 12 i Steinkjer, der det ble etablert felles kontorlokaler. På dette tidspunktet hadde selskapet ti ansatte.

Fusjon og videreføring

I 1988 ble Steinkjer og Omegn Brannkasse en del av det nyetablerte Gjensidige Midt-Norge – et regionalt forsikringsselskap etablert gjennom fusjon.

Kort allmenn forsikringshistorie

Gjensidig - kollektiv - forsikringsvirksomhet oppsto på 1800-tallet for å gi trygghet ved ulykker og brann. De første organiserte forsikringsordningene i Norge kom som svar på konkrete farer, først og fremst brann. Dette ble organisert som bygdebrannkasser og assuranseforeninger – lokale eller regionale ordninger der gårdeiere og huseiere spleiset på risikoen: Hvis ett hus brant, dekket de andre tapet.

Ordningene var gjensidige i praksis – alle var både forsikringstakere og «eiere» av ordningen. De hadde ofte også en rolle i den felles brannberedskapen, med forebyggende tiltak og slokkehjelp.

Lokal forsikringshistorie

Lokalt fantes det mange ulike brannkasser, assuranseforeninger og trygdelag. Da Steinkjer ble anlagt, fortsatte Steinkjerbyggene å være medlemmer i foreningene som tilhørte kommunene som hadde avgitt grunn til byen. Samtidig ble det tidlig etablert en bymessig brannberedskap, med vektere og egen brannstasjon i Steinkjer.

Gjensidige

Begrepet gjensidig ble etter hvert et formelt juridisk uttrykk for selskaper der kundene også er eiere. Disse skiller seg fra aksjeselskaper, der eksterne investorer mottar overskudd. På 1800- og tidlig 1900-tall vokste det fram mange lokale gjensidige selskaper, ofte knyttet til kommuner eller bygdelag.

Samtrygden og sammenslåinger

Etter hvert ble mange av de små gjensidige selskapene for små og sårbare. Flere ble slått sammen til større regionale enheter. Tidlig på 1900-tallet ble Samtrygden etablert som et sentralledd for å styrke og utvikle de lokale gjensidige selskapene. Samtrygden tilbød faglig støtte, reassuranse og felles administrative løsninger, og bidro til å profesjonalisere sektoren. Etter hvert gjorde strukturendringer i bransjen slike mellomledd overflødige.

På 1950–1970-tallet kom en ny bølge av sammenslåinger og modernisering. I denne perioden begynte selskapsnavn å inkludere «Gjensidige» eksplisitt – for eksempel Steinkjer og Omegn Brannkasse Gjensidige. Slike navn signaliserte både tilhørighet og at virksomheten bygde på den gjensidige modellen, der kundene eier selskapet.

Kilder