Visergutt og viserjente var betegnelser på unge arbeidere, som ofte i 10–14-årsalderen hjalp til i butikker, verksteder og håndverksbedrifter før de eventuelt fikk lærlingeplass.

En visergutt løp ærender (bud), hentet varer, bar og ryddet, og lærte slik yrket gjennom praktisk arbeid. Tilsvarende oppgaver hadde viserjentene, som ofte arbeidet i blomsterbutikker, systuer og detaljhandel.

"Vist inn"

Begrepet 'viser-' viser til at man ble «vist inn» i faget – ikke med formell opplæring, men gjennom daglige arbeidsoppgaver og observasjon. Stillingen hadde lav status og dårlig lønn, men var for mange første steg i arbeidslivet.

Spesialsykler

Viserguttene hadde gjerne spesialbygde sykler med lastebrett foran – og noen ganger også bak – samt solide støtteanordninger for parkering og firmanavn synlig på rammen. Syklene fantes i flere varianter, også som trehjulinger. Etter hvert ble det utviklet mopeder og motorsykler med tilsvarende funksjoner.

Vanlig i Steinkjer

I Steinkjer fantes visergutter og -jenter i de fleste bransjer gjennom store deler av 1900-tallet. Mange eldre forretningsgårder og verksteder hadde faste «viserunger» som en del av driften. Slike roller forsvant gradvis med endrede arbeidsvilkår og skoleplikt.