Forretningstiltak drevet av norskdomsrørsla i Steinkjer har vært:

• L/l Kaffistova (1909–1997)
• Avisa Ungskogen (1914–1916) (ideologisk knyttet til ungdomslagsbevegelsen, men privat drevet)
• Bondeheimen L/l (1918–1981)
• Grand Hotell (fra 1919)
• Havnekafeen (1968–1986)

Bygdenes by

Som sentrum i et sterkt og rikt landbruksområde – bygdenes by – var det naturlig at «kaffistover» og «bondeheimen» ble et viktig trekk i bybildet i Steinkjer ut over 1900-tallet, i tråd med norskdomstenkingen.

Norskdom og lagsbruk

Norskdomsrørsla var en nasjonal kultur- og språkpolitisk bevegelse som vokste fram på 1800-tallet og særlig fikk gjennomslag tidlig på 1900-tallet. Den hadde som mål å styrke norsk språk, kulturarv og bygdebaserte tradisjoner i en tid preget av dansk dominans i skriftspråket og svensk innflytelse under unionstiden. Bevegelsen la vekt på folkelig deltakelse, desentralisering og nasjonal egenart og hadde sterke røtter i bondebevegelsen, folkehøyskolene og målrørsla.

Organisasjonsbygging og næringsvirksomhet

Etablering av foreninger og økonomiske tiltak var sentrale virkemidler i norskdomsrørsla.

• Organisasjoner som Det Norske Samlaget (1868), Noregs Ungdomslag (1896) og Noregs Mållag (1906) ble opprettet for å fremme språk, kultur og nasjonal identitet.
• Ungdomslag og kulturelle grendeforeninger, basert på et frilynt tenking/livssyn, spilte en sentral rolle i bevegelsen.
• Næringsvirksomhet knyttet til dagligliv og møteplasser, blant annet gjennom etableringen av Kaffistover og Bondeheimer bidro til å styrke fellesskapet og skape økonomisk grunnlag for bevegelsen. Begrepet lagsbruk ble brukt om forretningsvirksomhet eid eller drevet av norskdomsrørsla sine lag og organisasjoner.

Målrørsla og kulturell innflytelse

Språksaken var kjernen i norskdomsrørsla, men bevegelsen engasjerte seg også i folkeopplysning, teater og folkehøyskoler, med vekt på norsk historie og bondekultur.

Bevegelsen stod sterkt i første halvdel av 1900-tallet, særlig i mellomkrigstiden. I dag lever arven videre gjennom målrørsla, som arbeider for nynorskens plass i skole, media og offentlig forvaltning. Samtidig har synet på norsk kultur blitt mer mangfoldig, og bevegelsen er ikke lenger like tett knyttet til bondeideologi som tidligere.