Steinkjer bosenter [Steinkjer eldresenter, Steinkjer aldersheim]

Steinkjer bosenter: Omsorgsbygg i Steinkjer sentrum, med neste 100 års funksjonstid. (Foto: Morten Stene [17. oktober 2022])

Helse og omsorgsinstitusjon i Steinkjer sentrum i perioden 1925 til 2023.

Steinkjer bosenter [Steinkjer eldresenter (1991–2019), Steinkjer aldersheim (1953–1991), Steinkjer gamlehjem (1925–1953], Svein jarls gate 23 [Wimpelmannsgården]. Avviklet sommeren 2023.

Steinkjer bosenter lå i sentrum ved Aldersheimsparken og besto av 26 omsorgsboliger og hadde felles spisestue med middagsservering [2022]. Bosenteret administrerte hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) til hjemme-beboere.

Større utbygginger

Sven jarls gate 23 har vært brukt som omsorgsanlegg siden 1925, og anlegget har blitt utvidet, endret og modernisert flere ganger.

• Sommeren 1959 ble murbygget parallelt med, og nord for, det opprinnelige Wimpelmannsgården tatt i bruk.
• 2. oktober 1991 ble fløya langs Svein jarls gate offisielt åpnet, etter en omfattende utvidelse og ombygging til eldresenter (Eldre-90).

Innholdet, språkbruken og regleverkt rundt omsorgstjenester har også endret seg mye opp gjennom tidene.

Nytt gamlehjem i 1925

Søndag 7. desember 1925 ble det reåpnet gamlehjem i dagens Sven jarls gate 23, av ordfører Strugstad. Den to etasjenes bygning, med ei grunnflate på 286 kvadratmeter, besto av 21 rom, og plass til 33 beboere. I tillegg var det spisesal og dagligstue, samt fire vannklosetter og to bad. Det mest spesielle med prosjektet var satsingen på kun elektrisk oppvarming. I tillegg var det samlet inn penger til sengetøy, tepper og annet utstyr. All syingen av lakener og putevar var utført på dugnad av en egen komité.

Omdøpt til aldersheim i 1953

Den 13. februar 1953 ble navnet endret til Steinkjer aldersheim. Endringsforslaget ble fremmet i et bystyremøte. Argumentene var at «aldersheim» var et mer dekkende og tidsriktig begrep. Verken gamleheimstyret eller bystyrerepresentantene hadde noen innvendinger, og navneendringen ble iverksatt med umiddelbar virkning.

Stenkjær fattighus/Stenkjær gamlehjem

Før tidlig på 1900-tallet var helse- og eldreomsorg familiebasert. For de som ikke hadde familie var fattighuset alternativet – eller lægd. Steinkjer kommune var tidlig ute med å etablere fattighus (Kirkegaten mnr. 167), administrert av en rådskone (bestyrerinne). Først på 1900-tallet (1912) endres navnet til Stenkjær gamlehjem, med fortsatt administrert av Fattigvesenet.

En ømtålig sak

Politisk/administrativ ble det arbeidet mye med å utvikle den offentlig eldreomsorg først på 1900-tallet. Med saken var ømtålig. Kombinasjon av at tradisjonen tilsa familieomsorg og at offentlig omsorg var koblet mot fattigdom var krevende. Samtidig var fattighuset neppe noe verdig omsorg.

I 1912 ble gamlehjemsforeningen stiftet, som en pådriver for offentlig omsorg. (Foreningen var aktiv til 1952.)

På mange måter var det gamlehjemmet i 1925, og flyttingen til Svein jarls gate 23, et skifte i innhold og holdninger til offentlig eldreomsorg i Steinkjer.

Fattigvesenet

Fattigvesenet er navnet på tidligere kommunalt organ (fra 1837) som hadde ansvaret for å ta seg av de fattige i samfunnet.

Fattig – forsorg – sosialhjelp

Forstavelsen «fattig» var en del av offentlig språkbruk til midt på 1900-tallet. I 1945 ble begrepet endret til «forsorg». I 1964 ble fattigloven erstattet av lov om sosial omsorg, og begrepet sosialhjelp ble tatt i bruk.

Verdige og uverdige fattige

De som mottok hjelp fra fattigvesenet, måtte oppfylle kravet om at de ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Det ble skilt mellom verdige og uverdige fattige, der de som var selvforskyldt trengende ble definert som uverdige og ikke hadde rett til fattighjelp. Det å være avhengig av støtte fra fattigvesenet ble forbundet med fornedrelse og skam.

Kilder