Skysstell var en ordning for persontransport i Norge som varte fra 1600-tallet til 1951.
Offentlig skyssordning. Skysstasjoner [skyssvesentet, skysstellet] var en ordning med å leie ut hester og kjøreredskap. Men også et system der bøndene hadde plikt til å frakte grupper av befolkningen på deres reiser, uten å få betalt for det. Skyssplikten var en stor byrde for bøndene.
Skysstellet som utleieordning ble mye brukt av utenlandske og norske turister som «inntok» Norge på 1700- og 1800-tallet.
Leide hest og sjåfør
Ordning av skyssen foregikk ved at den reisende oppsøkte bonden eller gjestgiveren, og fikk hest å ri på; eller både hest og kjøredoning med fører. Føreren måtte med som vant hestemann og kjører, og fordi dyr og utstyr måtte tilbake til eieren.
Hvem ble skysset?
Fra siste halvdel av 1600-tallet og gjennom 1700-tallet utstedte kongen skysspass til de som hadde rett til fri skyss.
Folk som ikke hadde egen hest, tok beina fatt når de skulle langt av gårde. Omkring 1800 utgjorde dette cirka halvparten av befolkningen. De som hadde råd til å benytte seg av skyssvesenet, var folk fra adel, borgerskap, presteskap og embetsverk.
Turistene, som det ble stadig flere av fra slutten av 1700-tallet, representerte en gruppe som i stor grad benyttet seg av skyssvesenet. De fleste av dem hadde råd til å betale for slike tjenester
Skyssplikten oppheves
Skysstellet kom inn i fastere former etter 1816. Skyssplikten ble opphevet og det ble opprettet offentlig regulerte skysstasjoner med økonomisk tilskudd fra stat og kommune. Takstene ble faste, virksomheten skulle dokumenteres i skyssdagbøker, og det var offentlig kontroll med dagbøker, hester og utstyr.
Avtok rundt 1900
Fra slutten av 1800-tallet avtok skyssvirksomheten. Jernbanen og bilen overtok for hester som framkomstmiddel. Fra 1893 ble det i lovs form opp til kommunene å opprettholde eller legge ned skysstasjonene. I 1951 kom lov om avvikling av den offentlige skyssordningen.
| |||||||||||||||||||||||||||||||
