Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Gruveområdet - kart
Gruveområdet: Kart med navn på bygningene som står i 2019. (Foto: Norgeskart [2019])

Gruveplassen [i Malm]

Hovedåpning for Fosdalsgruvene.

Gruveplassen. Grunnstollvegen 31–39, Fosdalsvegen 2. Nord i Malm sentrum, i nedre del av Fosdalen; vest for, og 800 meter oppstrøms fra Ressemelvas utløp.

 

Gruveplassen var hovedåpningen (grunnstollen) til Fosdalsgruvene fra 1927, med tilhørende transportsystem, installasjoner og driftsbygninger. Området ble utbygd og utviklet i tråd med den tekniske utviklingen. Herfra gikk det en skinnebane (Kilbergstollen) gjennom Ressemåsen til oppredningsverket i Lia fra 1929 til 1969.

 

Muligheter og planer

Etter at gruva ble nedlagt, har det vært flere planer for bruk av hele eller deler av gruveplassen, uten at så mye har blitt realisert. Gruveteateret er kanskje noe av det mest konkrete. Kommune har et eget prosjekt/selskap Bergmannsparken som arbeider kontinuerlig med utvikling av området.

 

Dagens område

Området består i dag av følgende bygninger:

 

  • Bobinehuset, bygd 1960. Inneholdt den første vinsjen/heisen for Østgruva [bobine er fransk og betyr spole eller snelle]. Senere ble det installert heismaskin i øverste etasje i tårnet.
  • Gruvesjakttårnet. Bygd 1960 til 1964. Inneholdt heismaskin i øverste etasje. Heisekurva som fraktet malm og mannskaper er dumpet i sjakta, ved at kabalene ble kuttet da drifta opphørte. Tårnet har ei grunnflate på 200 kvadratmeter og høyden (71.5 meter) tilsvarer 18–20 etasjer. Blekkskur ved tårnet var overbygg for jernbaneinnkjøringen til Grunnstollen og starten på bane som fraktet malm til oppredningsverket (Kilbergstollen og Rundbanen)
  • Lager og kableskur. Dekket lagerbehov for stort og tungt utstyr.
  • Kompressorhuset og kontrollsentral. Bygd i 1963 og var gruveanleggets styrehus som styrte heisen, luftkompressorene i gruva etc.
  • Gruvekontor. Bygd 1922 og utvidet i 1962.  Kontor for stedig gruveledelse fram til 1953. 200 kvadratmeter grunnflate.
  • Lagerskur
  • Lampehuset. Bygd 1930. Etter andre verdenskrig brukt som garderober for gruvearbeiderne, og oppbevaring av personlige arbeidsutstyret som hodelykter, batterienheter til lading. Huset har gjennomgang til badet. Før andre verdenskrig sto gruveanleggets kompressorer i dette huset. Det var målet for sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig og sprengingen av kompressorhuset. Opprinnelig også smie og lokstall.
  • Gruvebadet. Bygd 1954. Dusjanlegg med kapasitet til 400 personer. 400 kvadratmeter grunnflate i to etasjer
  • Møllehallen. Bygd 1966-1969. Inneholdt en steinmølle som bearbeidet malmen til pulver. Tatt i bruk i 1969.  Grunnflate 400 kvadratmeter
  • Ungkarsheimen. Bygd i 1942. Hybelhus/anlegg for innkvartering av arbeidere som var engasjert for kortere eller lengre tid. 70 boenheter. 375 kvadratmeter, tre etasjer og kjeller.

Litteratur

Storsul, S (2013): 
Bermannsparken og gruveområdet. Steinkjer.
Fosdalens Bergverk (1957): 
Fosdalens Bergverks-aktieselskab. En orientetering. Malm - Fosdalens Bergverk AS
Steinkjer leksikon logo
23.05.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Verran inn i Steinkjerleksikonet
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Svartfredagen og cyber-mandag
Flere...
 
Antall artikler:
2887
Antall bilder:
3908

 
 
Gruveområdet - kart
Gruveområdet: Kart med navn på bygningene som står i 2019. (Foto: Norgeskart [2019])

Gruveplassen [i Malm]

Hovedåpning for Fosdalsgruvene.

Gruveplassen. Grunnstollvegen 31–39, Fosdalsvegen 2. Nord i Malm sentrum, i nedre del av Fosdalen; vest for, og 800 meter oppstrøms fra Ressemelvas utløp.

 

Gruveplassen var hovedåpningen (grunnstollen) til Fosdalsgruvene fra 1927, med tilhørende transportsystem, installasjoner og driftsbygninger. Området ble utbygd og utviklet i tråd med den tekniske utviklingen. Herfra gikk det en skinnebane (Kilbergstollen) gjennom Ressemåsen til oppredningsverket i Lia fra 1929 til 1969.

 

Muligheter og planer

Etter at gruva ble nedlagt, har det vært flere planer for bruk av hele eller deler av gruveplassen, uten at så mye har blitt realisert. Gruveteateret er kanskje noe av det mest konkrete. Kommune har et eget prosjekt/selskap Bergmannsparken som arbeider kontinuerlig med utvikling av området.

 

Dagens område

Området består i dag av følgende bygninger:

 

  • Bobinehuset, bygd 1960. Inneholdt den første vinsjen/heisen for Østgruva [bobine er fransk og betyr spole eller snelle]. Senere ble det installert heismaskin i øverste etasje i tårnet.
  • Gruvesjakttårnet. Bygd 1960 til 1964. Inneholdt heismaskin i øverste etasje. Heisekurva som fraktet malm og mannskaper er dumpet i sjakta, ved at kabalene ble kuttet da drifta opphørte. Tårnet har ei grunnflate på 200 kvadratmeter og høyden (71.5 meter) tilsvarer 18–20 etasjer. Blekkskur ved tårnet var overbygg for jernbaneinnkjøringen til Grunnstollen og starten på bane som fraktet malm til oppredningsverket (Kilbergstollen og Rundbanen)
  • Lager og kableskur. Dekket lagerbehov for stort og tungt utstyr.
  • Kompressorhuset og kontrollsentral. Bygd i 1963 og var gruveanleggets styrehus som styrte heisen, luftkompressorene i gruva etc.
  • Gruvekontor. Bygd 1922 og utvidet i 1962.  Kontor for stedig gruveledelse fram til 1953. 200 kvadratmeter grunnflate.
  • Lagerskur
  • Lampehuset. Bygd 1930. Etter andre verdenskrig brukt som garderober for gruvearbeiderne, og oppbevaring av personlige arbeidsutstyret som hodelykter, batterienheter til lading. Huset har gjennomgang til badet. Før andre verdenskrig sto gruveanleggets kompressorer i dette huset. Det var målet for sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig og sprengingen av kompressorhuset. Opprinnelig også smie og lokstall.
  • Gruvebadet. Bygd 1954. Dusjanlegg med kapasitet til 400 personer. 400 kvadratmeter grunnflate i to etasjer
  • Møllehallen. Bygd 1966-1969. Inneholdt en steinmølle som bearbeidet malmen til pulver. Tatt i bruk i 1969.  Grunnflate 400 kvadratmeter
  • Ungkarsheimen. Bygd i 1942. Hybelhus/anlegg for innkvartering av arbeidere som var engasjert for kortere eller lengre tid. 70 boenheter. 375 kvadratmeter, tre etasjer og kjeller.

Litteratur

Storsul, S (2013): 
Bermannsparken og gruveområdet. Steinkjer.
Fosdalens Bergverk (1957): 
Fosdalens Bergverks-aktieselskab. En orientetering. Malm - Fosdalens Bergverk AS
Bilder
Gruveplassen porten
Grunnstollen 1951
Flere...
Relaterte artikler
Eplene i messehagen
Fosdalens Bergverk AS
Mer om ...
Industri
Malm
Av interesse ...
Gruvearbeidermosaikk
Bergmannsbautaen
Mogstad, Arthur
Malm (tettsted)
Fosdalens Bergverk AS
Ressemlia
Høyem, Mikal
Olav Stavrum
Malmlia
Eplene i messehagen
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt