Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Sogneprest [sokneprest]

Den presten som har det overordnede ansvar i et eller flere sogn (prestegjeld) i Den norske kirke.

Sogneprest eller sokneprest er den prest som har det overordnede ansvar i et eller flere sogn (prestegjeld)  i Den norske kirke. Begrepet sogn er sammenfallende med menighet.

 

Endret innhold med nye kirkeorganiseringer

Inntil 1989 var sogneprestene i Den norske kirke statlige embetsmenn, og hadde kirkebokføringsmyndighet i prestegjeldet.

 

Med Kirkeloven av 1997 ble det etablert to administrasjonslinjer i Den norske kirke. Bispedømmelinjen, som omfatter prestetjenesten, og kirkelig fellesråd, med arbeidsgiveransvar for alle øvrige ansatte på lokalt nivå. Sognet danner etter dette grunnenheten i Den norske kirke og alle sogn skal ha en sogneprest. Sognepresten er etter Kirkeloven av 1997 ikke lenger embetsmann, men tilsettes av bispedømmerådet. Sognepresten mistet i 1997 også sitt administrative ansvar for sognet, som ble overført til en daglig leder, ofte kalt kirkeverge.

 

Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012 blir alle prester, inkludert proster og biskoper, utnevnt av kirkens egne organer.

 

 

Presterollens utvikling over tid i Norge

Oppgavene og statusen innen kirka har endret seg over tid. Under gis en kort beskrivelse av noen av de kirkeadministrative utviklingstrekkene.

 

Den norske Kirke var tidligere basert på prestegjeldene. Prestegjeldene utgjorde et prosti, og prosten ble enten valgt blant prostiets sogneprester eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Det gikk ikke an å søke på prostestillinger.

 

Prost og sogneprest

På 1970-tallet blir prostefunksjonen ble tillagt et bestemt prostesete, som inngikk i stillingsbeskrivelsen for sognepresten i den menighet som fikk prostefunksjonen. Prostesetet ble gjerne knyttet til sogneprestembetet i den mest sentrale eller den største menigheten i prostiet eller til det kirkested med størst historisk tyngde og betydning. Prosten var imidlertid i tillegg til sin funksjon som prost også sogneprest for sitt sogn.

 

Sognepresten var tidligere en fremtredende lokal autoritetsperson med myndighet på flere områder enn de kirkelige. Blant annet var han fast medlem av skolestyret og barnevernsnemnd eller vergeråd.

Med den nye Kirkeloven av 1997 ble prosten løst fra sitt sogneprestansvar, og dermed ikke lenger automatisk knyttet til ett bestemt sogn. Biskopen kan imidlertid bestemme at prosten også skal ha en viss menighetstjeneste knyttet til den menighet prostesetet opprinnelig hørte sammen med.

 

Akademikere fra 1620

Opprettelsen av det moderne presteembetet var en langvarig prosess som tok til etter reformasjonen, og endelig fastsatt etter 1620, da det ble påkrevd med teologisk embetseksamen for å kunne titulere seg som prest. Før dette var prestene ikke nødvendigvis akademisk utdannet.

 

Presten hadde stor anseelse

Etter hvert fikk prestene en sentral rolle som statlige embetsmenn og med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Slik endret bildet av presten seg, og han ble til en myndig og mektig mann som nøt stor respekt og sosial anseelse. Han bodde i prestegården, som ofte var en av bygdas største gårder, og hadde sitt innkomme fra denne. Noen embeter ble sett på som magre eller fete, alt etter inntektsmulighetene på det enkelte sted. I bymenigheter uten jordvei ble soknepresten avlønnet etter et eget regelverk som innebar at han ble kompensert for «savn av jordvei».

 

Lønn etter størrelsen på menigheten

På 1950-tallet gikk prestene over til et fast lønnssystem, men fortsatt med en ordning der prestegjeldets rang og folkemengde bestemte lønnsnivå. Menigheter med få innbyggere og store geografiske avstander havnet i laveste lønnsklasse, mens store bymenigheter alltid havnet i øverste lønnsklasse. I dag avlønnes prestene på samme premisser som øvrige offentlige ansatte med lønnsfastsettelse etter kompetanse og ansiennitet.

 

Sogneprestene kunne tidligere betjene enorme geografiske områder med et stort antall kirker. Gudstjenester i de enkelte kirker kunne da ikke holdes så regelmessig, og for mange mennesker utover i landet ble sognepresten en person de så bare noen ganger i året, og ellers ved de avgjørende livsbegivenheter, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I store menigheter ble det vanlig at soknepresten hadde en personellkapellan – en personlig presteassistent – soknepresten selv ansatte for avhjelpe med de tjenester han selv ikke rakk over.

Steinkjer leksikon logo
21.05.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Verran inn i Steinkjerleksikonet
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Svartfredagen og cyber-mandag
Flere...
 
Antall artikler:
2887
Antall bilder:
3908

 
 

Sogneprest [sokneprest]

Den presten som har det overordnede ansvar i et eller flere sogn (prestegjeld) i Den norske kirke.

Sogneprest eller sokneprest er den prest som har det overordnede ansvar i et eller flere sogn (prestegjeld)  i Den norske kirke. Begrepet sogn er sammenfallende med menighet.

 

Endret innhold med nye kirkeorganiseringer

Inntil 1989 var sogneprestene i Den norske kirke statlige embetsmenn, og hadde kirkebokføringsmyndighet i prestegjeldet.

 

Med Kirkeloven av 1997 ble det etablert to administrasjonslinjer i Den norske kirke. Bispedømmelinjen, som omfatter prestetjenesten, og kirkelig fellesråd, med arbeidsgiveransvar for alle øvrige ansatte på lokalt nivå. Sognet danner etter dette grunnenheten i Den norske kirke og alle sogn skal ha en sogneprest. Sognepresten er etter Kirkeloven av 1997 ikke lenger embetsmann, men tilsettes av bispedømmerådet. Sognepresten mistet i 1997 også sitt administrative ansvar for sognet, som ble overført til en daglig leder, ofte kalt kirkeverge.

 

Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012 blir alle prester, inkludert proster og biskoper, utnevnt av kirkens egne organer.

 

 

Presterollens utvikling over tid i Norge

Oppgavene og statusen innen kirka har endret seg over tid. Under gis en kort beskrivelse av noen av de kirkeadministrative utviklingstrekkene.

 

Den norske Kirke var tidligere basert på prestegjeldene. Prestegjeldene utgjorde et prosti, og prosten ble enten valgt blant prostiets sogneprester eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Det gikk ikke an å søke på prostestillinger.

 

Prost og sogneprest

På 1970-tallet blir prostefunksjonen ble tillagt et bestemt prostesete, som inngikk i stillingsbeskrivelsen for sognepresten i den menighet som fikk prostefunksjonen. Prostesetet ble gjerne knyttet til sogneprestembetet i den mest sentrale eller den største menigheten i prostiet eller til det kirkested med størst historisk tyngde og betydning. Prosten var imidlertid i tillegg til sin funksjon som prost også sogneprest for sitt sogn.

 

Sognepresten var tidligere en fremtredende lokal autoritetsperson med myndighet på flere områder enn de kirkelige. Blant annet var han fast medlem av skolestyret og barnevernsnemnd eller vergeråd.

Med den nye Kirkeloven av 1997 ble prosten løst fra sitt sogneprestansvar, og dermed ikke lenger automatisk knyttet til ett bestemt sogn. Biskopen kan imidlertid bestemme at prosten også skal ha en viss menighetstjeneste knyttet til den menighet prostesetet opprinnelig hørte sammen med.

 

Akademikere fra 1620

Opprettelsen av det moderne presteembetet var en langvarig prosess som tok til etter reformasjonen, og endelig fastsatt etter 1620, da det ble påkrevd med teologisk embetseksamen for å kunne titulere seg som prest. Før dette var prestene ikke nødvendigvis akademisk utdannet.

 

Presten hadde stor anseelse

Etter hvert fikk prestene en sentral rolle som statlige embetsmenn og med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Slik endret bildet av presten seg, og han ble til en myndig og mektig mann som nøt stor respekt og sosial anseelse. Han bodde i prestegården, som ofte var en av bygdas største gårder, og hadde sitt innkomme fra denne. Noen embeter ble sett på som magre eller fete, alt etter inntektsmulighetene på det enkelte sted. I bymenigheter uten jordvei ble soknepresten avlønnet etter et eget regelverk som innebar at han ble kompensert for «savn av jordvei».

 

Lønn etter størrelsen på menigheten

På 1950-tallet gikk prestene over til et fast lønnssystem, men fortsatt med en ordning der prestegjeldets rang og folkemengde bestemte lønnsnivå. Menigheter med få innbyggere og store geografiske avstander havnet i laveste lønnsklasse, mens store bymenigheter alltid havnet i øverste lønnsklasse. I dag avlønnes prestene på samme premisser som øvrige offentlige ansatte med lønnsfastsettelse etter kompetanse og ansiennitet.

 

Sogneprestene kunne tidligere betjene enorme geografiske områder med et stort antall kirker. Gudstjenester i de enkelte kirker kunne da ikke holdes så regelmessig, og for mange mennesker utover i landet ble sognepresten en person de så bare noen ganger i året, og ellers ved de avgjørende livsbegivenheter, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I store menigheter ble det vanlig at soknepresten hadde en personellkapellan – en personlig presteassistent – soknepresten selv ansatte for avhjelpe med de tjenester han selv ikke rakk over.

Bilder
 
Relaterte artikler
Den norske kirke - organisering
Prest
Prost
Sogn [sokn]
Mer om ...
Begreper
Av interesse ...
Lynum, Ola
Solberg gamle kirkegård
Horneman [slekt]
Balchen, Marianne Christine
Henning kirke
Henning sogn
Bødtker, Adolf
Beitstad prestegjeld
Sparbu prestegjeld
Hellen, Jakob Andreas
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt