Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Offisielle adresser

I et moderne samfunn er en egen adresse viktig.

Den offisielle adressen er en beliggenhetsadresse som, kombinert med skilting og kartfesting, skal identifisere de enkelte adresseenheter. Reglene om adresser er hjemlet i matrikkeloven, og eiendomsregistrering (matrikulering), boligadresser og bostedsidentifisering er tre sider av samme sak.

 

To adressesystem

I Norge har vi i dag to adressesystem, veg-/gateadresser og matrikkeladresser. En vegadresse inneholder vegnavn og husnummer, for eksempel Fjellveien 6. Matrikkeladressen er en tallrekke sammensatt av eiendommens gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer og undernummer. Denne "talladressen" kan eksempelvis se slik ut: 12/158/5-8.

 

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til.

 

Adressenavn (gate-/vegnavn) i mellomalderen

Offentlig navnsetting av gater og veger var ukjent i eldre tid. Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 hadde bestemmelser om hvor breie gatene skulle være, men sa ikke noe om navnebruken. Gatenavnene og adressenavnene vokste fram av seg selv så å si, på linje med andre stedsnavn.

 

Kommunale navnsetting

Den kommunale navnsettingen av gater og veger kom opp i første halvdel av 1800-tallet. Bergen var en av byene som var tidligst ute med egen navnekomité (1822).

 

Fram til 1977 manglet sentrale retningslinjer for adressering. Dette førte bl.a. til at det ble utviklet forskjellig, og til dels lite hensiktsmessig, praksis i kommunene. Med iverksetting av delingsloven i 1980 ble kommunen definert til å være adressemyndighet. Etter hvert kom også sentrale veiledere for adressering.

 

I perioden 1996 til 1997 ble adresseprosjektet gjennomført. Alle adresser ble koordinatfestet og påført knytninger grunneiendom og bygning.

 

Boligadresseprosjektet ble gjennomført i 2000 til 2002 hvor målet var at alle boliger i Norge skulle få en egen adresse. Samtidig ble det innført et felles bolignummer i Det sentrale folkeregister (DSF).  På denne måten etableres det en forbindelse mellom bolig og person.

Litteratur

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf
Steinkjer leksikon logo
16.02.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Svartfredagen og cyber-mandag
Ottos kamp for penger, status og Fram
Flere...
 
Antall artikler:
2843
Antall bilder:
3829

 
 

Offisielle adresser

I et moderne samfunn er en egen adresse viktig.

Den offisielle adressen er en beliggenhetsadresse som, kombinert med skilting og kartfesting, skal identifisere de enkelte adresseenheter. Reglene om adresser er hjemlet i matrikkeloven, og eiendomsregistrering (matrikulering), boligadresser og bostedsidentifisering er tre sider av samme sak.

 

To adressesystem

I Norge har vi i dag to adressesystem, veg-/gateadresser og matrikkeladresser. En vegadresse inneholder vegnavn og husnummer, for eksempel Fjellveien 6. Matrikkeladressen er en tallrekke sammensatt av eiendommens gårds- og bruksnummer og eventuelt festenummer og undernummer. Denne "talladressen" kan eksempelvis se slik ut: 12/158/5-8.

 

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til.

 

Adressenavn (gate-/vegnavn) i mellomalderen

Offentlig navnsetting av gater og veger var ukjent i eldre tid. Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 hadde bestemmelser om hvor breie gatene skulle være, men sa ikke noe om navnebruken. Gatenavnene og adressenavnene vokste fram av seg selv så å si, på linje med andre stedsnavn.

 

Kommunale navnsetting

Den kommunale navnsettingen av gater og veger kom opp i første halvdel av 1800-tallet. Bergen var en av byene som var tidligst ute med egen navnekomité (1822).

 

Fram til 1977 manglet sentrale retningslinjer for adressering. Dette førte bl.a. til at det ble utviklet forskjellig, og til dels lite hensiktsmessig, praksis i kommunene. Med iverksetting av delingsloven i 1980 ble kommunen definert til å være adressemyndighet. Etter hvert kom også sentrale veiledere for adressering.

 

I perioden 1996 til 1997 ble adresseprosjektet gjennomført. Alle adresser ble koordinatfestet og påført knytninger grunneiendom og bygning.

 

Boligadresseprosjektet ble gjennomført i 2000 til 2002 hvor målet var at alle boliger i Norge skulle få en egen adresse. Samtidig ble det innført et felles bolignummer i Det sentrale folkeregister (DSF).  På denne måten etableres det en forbindelse mellom bolig og person.

Litteratur

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf
Bilder
 
Relaterte artikler
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
Gatenavn i Steinkjer
Gatenavn i Steinkjer før 1951
Mer om ...
Begreper
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Steinkjers historie
Bakkestrædet
Arnesson, Kalv
Matrikkelen - registrering av fast eiendom i Norge
Petersen, Morten Smith
Grjotgars veg
Jernbanegaten
Høvdingvegen
Kristofer Uppdals gate [Kristoffer Uppdals gate]
Gatenavn i Steinkjer
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt