Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Matrikkelen - registrering av fast eiendom i Norge

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser.

Offisielt register over fast eiendom.  Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.

 

Norges matrikkel

Matrikkelen var opprinnelig en fortegnelse over  jordeiendommer, med angivelse av eiendommenes skattetakst og skattebeløp. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylda var den sentrale informasjonen. Registeret inneholdt ikke grenseinformasjon.

 

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818–38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføring av GAB- registeret (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret) i 1980-2009. Ajourføringen lå imidlertid langt etter, og Norges matrikkel ble derfor ikke brukt som ledd i etableringen av GAB-registeret.

 

Landskyld

Matrikkelen var  grunnlaget for landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom, opprinnelig betalt i naturalier. Først i 1886 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue.

 

Etter 1886 fikk skyldverdiene mindre betydning, men helt fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 var fastsetting av skyldverdi et sentralt element ved deling av eiendommer på landet. Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matriklene, og deres fysiske utstrekning i marka.

 

Registrering av eiendomsgrenser i byene

Byene hadde andre ordninger enn landkommunene. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen (1830) og var spesiallover for den enkelte by. Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk.

 

Matrikkelnummer

Ved matrikkelrevisjonen 1863–1883 ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer ble brukt som betegnelse for eiendommene.

 

Delingsloven

Delingsloven ble iverksatt fra 1. januar 1980 og erstattet skylddelingsloven av 1909. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge. Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble innført oppmålingsplikt ved oppretting av ny grunneiendom og ved oppretting av festegrunn for mer enn 10 år. Oppgaven med å utføre kart- og delingsforretning vart lagt til kommunene.

 

Etter Delingsloven skulle Kartverket føre register over alle grunneiendommer, det såkalte GAB-registeret.  

Litteratur

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf
Steinkjer leksikon logo
21.04.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Svartfredagen og cyber-mandag
Ottos kamp for penger, status og Fram
Flere...
 
Antall artikler:
2877
Antall bilder:
3874

 
 

Matrikkelen - registrering av fast eiendom i Norge

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser.

Offisielt register over fast eiendom.  Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.

 

Norges matrikkel

Matrikkelen var opprinnelig en fortegnelse over  jordeiendommer, med angivelse av eiendommenes skattetakst og skattebeløp. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylda var den sentrale informasjonen. Registeret inneholdt ikke grenseinformasjon.

 

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818–38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføring av GAB- registeret (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret) i 1980-2009. Ajourføringen lå imidlertid langt etter, og Norges matrikkel ble derfor ikke brukt som ledd i etableringen av GAB-registeret.

 

Landskyld

Matrikkelen var  grunnlaget for landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom, opprinnelig betalt i naturalier. Først i 1886 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue.

 

Etter 1886 fikk skyldverdiene mindre betydning, men helt fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 var fastsetting av skyldverdi et sentralt element ved deling av eiendommer på landet. Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matriklene, og deres fysiske utstrekning i marka.

 

Registrering av eiendomsgrenser i byene

Byene hadde andre ordninger enn landkommunene. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen (1830) og var spesiallover for den enkelte by. Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk.

 

Matrikkelnummer

Ved matrikkelrevisjonen 1863–1883 ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer ble brukt som betegnelse for eiendommene.

 

Delingsloven

Delingsloven ble iverksatt fra 1. januar 1980 og erstattet skylddelingsloven av 1909. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge. Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble innført oppmålingsplikt ved oppretting av ny grunneiendom og ved oppretting av festegrunn for mer enn 10 år. Oppgaven med å utføre kart- og delingsforretning vart lagt til kommunene.

 

Etter Delingsloven skulle Kartverket føre register over alle grunneiendommer, det såkalte GAB-registeret.  

Litteratur

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf
Bilder
 
Relaterte artikler
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
Mer om ...
Begreper
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Gatenavn i Steinkjer før 1951
Eirik jarl
Elden, Morten
Klæth, Carl
Øvre-Trana gård
Fogderi
Statens bilsakkyndige i Nord-Trøndelag [Biltilsynet]
Beitstad kirke
Brevikbakken
Sæther, Ole Andreas
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt