Statsstøttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark. Første planmessige bureisinga ble etablert i 1912 (Ny Jord), fra 1917 med statsbidrag.
Det å rydde og bygge et nytt selvstendig gårdsbruk på et jordområde som før var udyrket. Bureising har gjennom tidene foregått mest ved at barn og tjenere slo seg ned på utjorder og i utkanter av eldre gårder og der opparbeidet nye bruk, i eldre tid oftest som leilendinger under hovedbruket. Betegnelsen bureising er brukt fra 1918 – begrepet indre kolonisering er brukt før den tid.
Statstilskudd
Stortinget gav i 1920 regler om organiseringen av bureising og om statstilskudd og lån. Selskapet Ny Jord kom til å spille en hovedrolle. Også fylkenes landbruksselskaper har gjennom årene virket som bureisingslag, i noen tilfeller staten ved Landbruksdepartementet, dessuten lokale kommunale lag. Bureisingsvirksomheten stagnerte i 1960-årene. Etter den tid er nydyrkingen konsentrert om utvidelser av eldre bruk.
Rydningsmennene fikk lettelser
Det offentlige har fra gammel tid gitt rydningsmennene lettelser. Norges eldste lover satte således «einvirkene» i reserven ved utskrivning til leidang, og midt på 1200-tallet ble det lovbestemt at den som ryddet nytt bruk, skulle være fritatt for leie og leidang i 3 år, hvoretter bruket skulle skyldsettes. Leilendingssystemet gjorde at nybyggerne slapp å utrede kjøpesum for jorden; på statens eiendommer fikk de ofte også fritt byggevirke. På 1700-tallet var det i hele Europa sterk interesse for indre kolonisasjon, i Norge særlig etter 1750. Flere nye bygder ble ryddet på den tiden. Det ble også opprettet mange husmannsbruk.
Deling av gårder
I første halvdel av 1800-tallet ble det gitt lite offentlig støtte til bureising. Befolkningstilveksten fant sted på husmannsbrukene, som økte i antall til 1855. Deling av gårder og sterkere drift satte dessuten eksisterende bruk i stand til å underholde et større folketall. På grunn av utvandringen til Amerika og byenes vekst døde interessen for bureising bort. Landbruket kom endog til å lide under mangel på arbeidskraft.
Selskapet Ny Jord
Etter 1905 økte interessen for å begrense utvandringen. Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning, som ble drivkraften både overfor myndighetene og i det praktiske arbeid, ble stiftet i 1908. Selskapet endret 1915 navn til Selskapet Ny Jord, som 1976 ble slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap. Hovedvirkemiddelet skulle være å arbeide for «indre kolonisasjon». Matforsyningskrisen under den første verdenskrig og arbeidsløsheten i mellomkrigstiden stimulerte arbeidet. Tanker om å motarbeide økonomiske og sosiale skadevirkninger av ensidig industrialisering kom inn i det ideologiske grunnlaget; man ville skaffe industriarbeiderne egne hjem (arbeiderbruk).
Begrepets opphav
Selve begrepet 'bureising' ble skapt av forfatteren Hans Seland, da han i 1909 gav ut en bok med denne tittelen. Seland satt senere i flere år i styret i Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag). Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også med begrepet «Bureising».
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
