Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke (tidligere «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var fram til 21. mai 2012 Norges offentlige religion.

 

Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen. Den 17. mai 1814 evangelisk-lutherske tro lovfestet som statsreligion og kirke, underlagt storting og regjering. Den 21. mai 2012 ble grunnloven revidert og Norge ble konfesjonsfritt, men den Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

 

Medlemskap

For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører soknet der de bor.

 

Menigheten = soknet

Menigheten er grunnstrukturene i Den norske kirke. Menighetene er geografisk definert og består av soknemenigheter.

 

Den norske kirke er inndelt i om lag 1280 sokn eller menigheter. Soknet er en geografisk avgrenset menighet. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken.

 

Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år.

 

Menighetsråd er valgte organer for ett sokn, og består av fra 4 til 10 valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest. Menighetsrådet har ansvar for den kristelige virksomheten i soknet, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk (jf. Kirkeloven).

 

Kirkelig fellesråd er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1–2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge).

 

Bispedømmet – prostiet

Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Bispedømmeråd ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for prestetjenesten m.m. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.

 

Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke en fast ledende biskop, preses, med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken. Stiftsdirektøren er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.

 

Prosti er et område for ledelse av prestetjenesten. Det er 107 prostier (2011). Prostiene er geografisk avgrenset. Prosten leder prestetjenesten i prostiet.

 

Nasjonalt organisering

Kirkemøtet er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar.

 

Kirkerådet er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.

 

Bispemøtet utgjøres av alle 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet binde ikke den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene». Bispemøtet samles tre ganger i året, og ledes av preses. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.

 

I tillegg finnes flere spesialiserte råd og nemnder. Samisk kirkeliv og Døvekirken har egen organisering.

 

Det statlige kirkestyret

Den norske kirke er i en særstilling som trossamfunn i om med at t «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven § 16).

 

Forvaltningen av kirkesakene er delegert til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stortingets innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning. Stortingets kirkekomite (for tiden Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen), er Stortingets fagkomité på feltet. Opplysningsvesenets fond (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårdseiendommer.

 

Tjenester og stillinger

Andre vigslede stillinger diakon, kateket og kantor.

 

Ifølge kirkeloven skal det også være enkelte andre uvigslede driftsstillinger.  Disse er: Kirkevergen (daglig leder for det kirkelige fellesråd og driftsansvar for kirkebygninger og kirkegårder), klokker og kirketjener. Andre stillinger kan også forekomme.

Steinkjer leksikon logo
21.11.18
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Ottos kamp for penger, status og Fram (05.11.18)
En gravstein forteller (25.08.18)
Helge-Rein-By Brug fram i lyset (09.08.18)
Flere...
 
Antall artikler:
2821
Antall bilder:
3813

 
 

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke (tidligere «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var fram til 21. mai 2012 Norges offentlige religion.

 

Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen. Den 17. mai 1814 evangelisk-lutherske tro lovfestet som statsreligion og kirke, underlagt storting og regjering. Den 21. mai 2012 ble grunnloven revidert og Norge ble konfesjonsfritt, men den Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

 

Medlemskap

For å være medlem i Den norske kirke må man være døpt og enten bosatt i Norge eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Medlemmer bosatt i Norge tilhører soknet der de bor.

 

Menigheten = soknet

Menigheten er grunnstrukturene i Den norske kirke. Menighetene er geografisk definert og består av soknemenigheter.

 

Den norske kirke er inndelt i om lag 1280 sokn eller menigheter. Soknet er en geografisk avgrenset menighet. Soknet er en egen rettslig størrelse og eier normalt den lokale kirken.

 

Soknet representeres av to valgte organer: Menighetsrådet for det enkelte sokn, og kirkelig fellesråd som normalt representerer soknene innenfor en kommune. Alle voksne døpte medlemmer har stemmerett og er valgbare ved kirkelige valg. Stemmerettsalder er 15 år, valgbarhetsalder 18 år.

 

Menighetsråd er valgte organer for ett sokn, og består av fra 4 til 10 valgte faste medlemmer, fem varamedlemmer og en prest. Menighetsrådet har ansvar for den kristelige virksomheten i soknet, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk (jf. Kirkeloven).

 

Kirkelig fellesråd er et organ for soknene i hver kommune. Kirkelig fellesråd har ansvar for økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknene. Fellesrådet består av 1–2 medlemmer av hvert menighetsråd, en prest og en representant for kommunen. Alle kirkelige fellesråd har en daglig leder (kirkeverge).

 

Bispedømmet – prostiet

Den norske kirke er inndelt i 11 bispedømmer. Bispedømmeråd ble innført i 1933. I dag består bispedømmerådet av biskopen, 7 leke medlemmer (kirkemedlemmer), 1 prest og 1 lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådet ansetter prestene i bispedømmet og har budsjettansvar for prestetjenesten m.m. Bispedømmerådenes medlemmer er også delegater til Kirkemøtet.

 

Hvert bispedømme ledes av en biskop. I tillegg har Den norske kirke en fast ledende biskop, preses, med sete i Nidaros. Biskopen har tilsyn med menigheter og vigslede medarbeidere (prest, kateket, diakon, kantor) og andre ansatte. Biskopen leder prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har et ansvar for kirkens lære og for enheten i kirken. Stiftsdirektøren er daglig leder for bispedømmeadministrasjonen.

 

Prosti er et område for ledelse av prestetjenesten. Det er 107 prostier (2011). Prostiene er geografisk avgrenset. Prosten leder prestetjenesten i prostiet.

 

Nasjonalt organisering

Kirkemøtet er det øverste valgte organ innenfor kirken (opprettet 1984), hvor alle bispedømmeråd og biskoper deltar.

 

Kirkerådet er forberedende organ for Kirkemøtet, og iverksettende organ mellom Kirkemøtets samlinger.

 

Bispemøtet utgjøres av alle 12 biskopene i Den norske kirke. Møtet binde ikke den enkelte biskop, men «virker for samordning av de gjøremål som etter gjeldende regler tilligger biskopene». Bispemøtet samles tre ganger i året, og ledes av preses. Preses er Bispemøtets representant i Kirkerådet.

 

I tillegg finnes flere spesialiserte råd og nemnder. Samisk kirkeliv og Døvekirken har egen organisering.

 

Det statlige kirkestyret

Den norske kirke er i en særstilling som trossamfunn i om med at t «forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten» (Grunnloven § 16).

 

Forvaltningen av kirkesakene er delegert til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stortingets innflytelse i kirkesaker utøves gjennom bevilgningsmyndigheten og gjennom lovgivning. Stortingets kirkekomite (for tiden Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen), er Stortingets fagkomité på feltet. Opplysningsvesenets fond (OVF) er en statlig norsk institusjon som forvalter prestegårdseiendommer.

 

Tjenester og stillinger

  • Prestene er ordinert til tjeneste. Ordinasjonskravet er normalt fullført cand.theol.-utdanning med tillegg av praktisk-teologisk seminar. Sokneprest bruks for den presten som har et lederansvar for menighetstjenesten.
  • Prosten leder prestetjenesten innen et prosti. Proster er statstjenestemenn, men tilsettes av bispedømmerådet.
  • Biskopen bestemmer hvordan menighetstjenestene organisert. Prost og sokneprest kan derfor være to forskjellige personer.
  • Bispeembetet er det høyeste embete i Den norske kirke ledes av en biskop. Biskopene utnevnes av Kirkerådet.

Andre vigslede stillinger diakon, kateket og kantor.

 

Ifølge kirkeloven skal det også være enkelte andre uvigslede driftsstillinger.  Disse er: Kirkevergen (daglig leder for det kirkelige fellesråd og driftsansvar for kirkebygninger og kirkegårder), klokker og kirketjener. Andre stillinger kan også forekomme.

Bilder
 
Relaterte artikler
Prest
Prestegjeld
Prost
Sogn [sokn]
Sogneprest [sokneprest]
Mer om ...
Begreper
Kirker
Av interesse ...
Følling sogn
Sogneprest [sokneprest]
Henning sogn
Steinkjer prestegjeld
Kirkelig fellesråd
Kvam sogn
Egge sogn
Ogndal sogn
Beitstad prestegjeld
Stod sogn
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt