Ei langkirke av laftet tømmer i Ogndal. Bygd i 1664. Kirka ble påbygd i 1911, og har i dag 260 sitteplasser i skipet og 30 plasser på galleriet. I 1964 ble kirka oppmalt både innvendig og utvendig. En autentisk rekonstruksjon av altertavla og prekestolen ble også gjort i 1964.

Forskjøvet til høyre
Bygningsmessig har kirka fått dagens utforming i flere etapper. Skille mellom skipet og koret fikk sin rundbuete form i 1862. Også orgelgalleri ble bygd i 1862. Det nåværende prestesakristiet ble bygd i 1885, og det gamle sakristiet ble dåpssakristi. I 1911 ble det satt opp nytt tårn og våpenhus. Videre ble det bygd nytt dåpssakristi. Innvendig ble vegger i skipet fjernet, underloftet hevet 1,5 meter og skipet fikk det utseende det har i dag. Elektrisk lys fikk kirka engang på 1920-tallet, og i 1955 ble det installert elektrisk oppvarming.

En kuriøs bygningsmessig detalj er at korbuen ikke står i midtaksen av skipet. Den er forskjøvet 40 cm over til høyre, det samme er alteret og midtgangen.

Autentiske klenodier
Altertavla er like gammel som kirka. Den ble laget av Johan Bildtskjærer, og opprinnelig malt av Johan Cotranfeier. I forbindelser med 300-årsjubileet ble altertavla og prekestolen restaurert av konservator Per Gotaas, og inventaret fikk tilbake sine opprinnelige farger.

De tre maleriene i altertavla: ”Nattverden”, ”Jesus i Getsemane” og ”Jesus på Golgata” var malt på lerret, sannsynligvis i 1870. Under lerretsmaleiriene fant man eldre malerier, mal direkte på treplater, med det samme motivene som muligens stammer hel fra 1664. Gotaas restaurerte både lerretsmaleiene og de originale maleriene. Lerretsmaleriene henger nå på nordre langvegg.

Philharmonicum
Kirka fikk sitt første orgel, eller ”Philharmonicumet” som det ble kalt, ved restaureringen i 1863. Orglet var en gaven fra søstrene Gram: Anne Elisabeth, Inger Margrethe og Abelone Petrona.

Philharmonicumet ble skifta ut i 1911, og flyttet til Bodom kapell. I stedet ble det installert nytt orgel bygd av Martin Lønseth, Steinkjer.

Private eiere
Det er umulig å fastslå når den første kirka ble bygd på Skei, men i 1490 er ”Skeides Sokn” nevnt, og Olav Engebrektsson har i sin jordebok fra 1530-årene nevnt gården ”kirke Skeiid”. Skei kirke er nevnt både i forbindelse med at den blir krongods (kongens eiendom) ved reformasjonen (1536), og ved ”reformatsen” (i 1589).

I 1725 ble kirka solgt på auksjon, og den første private eier er oberst Janus Claus Gedde som kjøper både Mære, Skei og Henning kirke. I de neste 75 årene eies kirka i tur og orden av Casper Heirich von Westerwaldt (1735-1772), Andreas Bull (eier i to dager), Jørgen Urne Westerfwaldt (1772-1776), Teodor Bergmann Holst (1776-1786), David Andreas Gram (1786-1803).

Kommunal i 1901
I 1803 blir kirka solgt til menighet for 3 150 riksdaler. Skjøtet undertegnes av på menighetens vegen av Christoffer Olsen Råde, Christoffer Toresen Røysing, Jens Olsen Røysing og Nils Olsen Overrein.
Fra 1. januar 1901 overtok kommunene kirka.

Navnet Skei
Navnet Skeis grunnbetydning er 'skille': veg som skille mellom åkrer.