Steinkjer torg

Steinkjer torg : Torget ble et tydeligere kvartal fra 2023, ved bygginge av Steinkjer kulturhus i nordvest. (Foto: Morten Stene [18. juni 2023])

Steinkjer torg er byens hjerte og framstår i dag som et vegg-til-vegg-torg mellom samfunnhuset, kirka og kulturhuset

Steinkjer torg er arealet mellom Steinkjer samfunnshus, Steinkjer kirke og Steinkjer kulturhus.

Byrom med kvaliteter
Torget er et byrom med fine arkitektoniske kvaliteter. Det er en del av Steinkjers byplan etter andre verdenskrig. I dag brukes torget som møteplass, rekreasjon og arrangement, og er omkranset av monumentale bygninger, som huser offentlige funksjoner. Opprinnelig var torgets hovedfunksjon handel.

Rehabilitert i 2007
1. mai 2007 sto et nytt, åpent og sammenhengende hellelagte vegg-til-vegg-torg fram mellom samfunnshuset og kirka. Hellene består hovedsakelig av betong, men kirkeplassen og et område inntil samfunnshuset er belagt med granittheller. Torget ble primært laget som en plass for fotgjengere, men det blir tillatt å kjøre over i lav hastighet, både sørover og nordover. Kjørebanen blir markert ved at det freses spor i hellene og metallpullerter. [Betonghellene i kjørebanen sprakk og pullerten skapet dårlig framkommelighet, så kjørebanen ble asfaltert og pullertene fjernet sommeren i 2010.]

Utvidet i 2023

I forbindelse med bygging av Steinkjer kulturhus (tatt i bruk september 2023) ble den tredje «veggen» etablert, og begrepet torgkvartalent ble tatt i bruk. Jakob Weidemanns gate ble gågate, og arealet mot kulturhuset (nordvest) ble  en integrert utvidelse av torget.

Torget «før i tida»

Ved sør-enden av Steinkjerbrua her det «alltid» vært et sentrum. Steinkjergården var en samlingsplass (ferjegård og butikk mm.), og da den ble erstattet med Steinkjer kirke på 1860-tallet ble det en naturlig fortsettelse i byutvikling at bru-området og «kirkebakken» fikk sentrumsfunksjoner. Området ble brukt som møteplass, markeder og torghandels-område.   

Etter Sørsia-brannen i 1900 ble det meste av dagliglivet og folkelivet videreført som før. Kirka ble gjenoppbygd og bygatene på Sørsia strålte ut fra torget.  Det ble opprettet kiosk, og i 1911 ble det bygd paviljong på torget, og torghandelen fortsatte.

Etter andre verdenskrig ble byen på nytt regulert med et torg ved sørlige bru-ende, kirka ble videreført og det nye samfunnshuset lagt slik at det rammet inn torget mot nordøst.

Kilder