Hovedveg [hovedvei]

Offisiell vegbetegnelse i Norge i perioden 1824–1928.

Hovedvegene utgjorde datidas viktigste ferdselsårer og bandt sammen landsdeler og regioner.

Bakgrunn og funksjon

Begrepet hovedveg ble innført med veiloven av 1824, som etablerte en formell klassifisering av vegnettet. Hovedvegene var de overordnede vegene med nasjonal betydning, i motsetning til bygdeveger som hadde mer lokal funksjon.

Historisk utvikling

Utviklingen av hovedvegene inngår i en lengre begreps- og forvaltningshistorie:

• Før 1824: De viktigste ferdselsårene ble ofte omtalt som kongeveger, med ansvar for bygging og vedlikehold lagt til staten.
• 1824–1928: Betegnelsen hovedveg var den offisielle klassifiseringen av de viktigste vegene.
• Fra 1929: Betegnelsen riksveg ble innført som ny kategori for det nasjonale hovedvegnettet.

Betydning

Hovedvegene la grunnlaget for utviklingen av et mer sammenhengende nasjonalt vegnett på 1800- og tidlig 1900-tall, og representerer et viktig trinn i overgangen fra eldre ferdselsårer til et moderne transportsystem.