En politisk og reigiøs leder.
En høvding var en politisk og religiøs leder som styrte over en stamme, ætt eller et hierarkisk samfunn bestående av slektsgrupper. Denne rollen var utbredt blant ulike folkeslag, som for eksempel blant indianere i Nord-Amerika eller blant vikinger i Skandinavia. Høvdingen hadde både politisk og religiøs myndighet, og kunne ha ansvar for både samfunnets ledelse og de religiøse seremoniene.
Høvdingens rolle i tidlige samfunn
Høvdingene som styrte i Norge i førhistorisk tid, særlig fram til vikingtiden, var sentrale i oppbyggingen av det sosiale og politiske systemet. Samfunn som var styrt av høvdinger, begynte å vokse fram i yngre steinalder (ca. 4000–1700 fvt.). Denne utviklingen henger sammen med overgangen til jordbruk, som førte til et mer organisert og hierarkisk samfunn.
I vikingtiden (800–1050 e.Kr.) var høvdingene de ledende autoritetene i sine områder, med stor politisk makt. På denne tiden begynte kongemakten gradvis å erstatte høvdingene, og landet ble samlet under én konge.
Etymologi
Ordet høvding stammer etymologisk fra det norrøne ordet for "hode", som understreker lederens rolle som "hodet" for en gruppe eller et samfunn. Dette reflekterer høvdingens status som leder og beskytter av sitt folk, både politisk og religiøst.
| |||||||||||||||||||||||
