Hoppbakker i Ogndal

I Ogndal kommune har det vært et 20-talls hoppbakker som ble brukt til ulike renn.

På 1950- og 1960-tallet var det hoppbakker I hver ei grend. I Ogndal var det et 20-talls «offisielle» bakker som det ble arrangert renn i: skole-/skjoldrenn, klubbrenn eller kretsrenn.

• Smådalsbakken: I Smådalslia på Gaulstad, brukt under både skoleskirenn, skjoldrenn, klubbrenn - spesielt høgt hopp i den største bakken, 25-30 meter.
• Mokkbakken: Mindre bakke mellom Sletten og Mokk, 20-metersbakke, brukt av Gaulstad IL og muligens idrettslaget Freidig.
• Vålabakken: Bygd på grunn til Ole Lustad, slutten på 1950-tallet. Brukt til klubb- og skjoldrenn til 1965. En av få bakker med fartsbru. To hopp.
• Giskåsbakken: Bakken øst for Øver-Giskåsen, rundt 25-27 meter, som ble brukt til både skjoldrenn, skoleskirenn og renn i idrettslagets regi.
• Hollåsklempen: Ble bygd så tidlig som i 1921, etter initiativ av Emil Molin. Brukt under flere renn til slutten av 1950-tallet. Ble hoppet rundt 35 meter.
• Finstadbakken: Opprinnelig kontrakt mellom Ogndal IL og Arne Finstad. Brukt til små og større renn og stadig gjenstand for planer om utbygging. Ble hoppet 42-43 meter i den største bakken.
• Wistbakken: Bygd privat med navn etter grunneieren på Nord-Brandsegg br.nr.2. Lå i halla ned mot Ogna. Ble brukt til lokale renn, og de som satte utfor var ikke akkurat reddharer.
• Røysinglia: På grunn til Ner-Røysinga. Brukt til masse skole/skjold-, klubbrenn og også noen kretsrenn. Første kjente konkurranse der i 1909. Tidvis bygd ei lita fartsbru i tretoppene der det i dag er gang- og sykkelveg. 28-30 meter.
• Flauvjet: Mindre bakke som også lå i Røysinglia, sør for den største bakken. Brukt ved flere renn, til de yngste klassene. 15-18 meter.
• Fredheimbakken: Sør for Gosenvegen, på 1960- og1970-tallet hadde bakken både fartsbru, flomlys og dommertårn. Flere kretsrenn i bakken, også kombinert. 30-33 meter i den største bakken.
• Bolåsbakken: På nordsia av Gosenvegen, så godt som rett mot Bolås-gården, litt nærmere vegen opp til Spøltrøa. Kan se konturene i dag. Hovedsakelig klubb/skoleskirenn. 25-27 meter.
• Gravåsbakken: Lå ved Ner-Gravåsen (husa borte nå), i halla mot Gravåsplassan, bygd allerede i 1922. Bakkerekord på 42 meter satt under kretsrenn i 1937. Nedlagt først på 1950-tallet.
• Nye Gravåsbakken: Mindre bakke (24-25 m) ble bygd etter at den gamle Gravåsbakken ble nedlagt. Lå nord for vegen til Øver-Gravåsen Brukt til trenings- og klubbrenn i noen år.
• Vargåsen: Etterlengtet større bakke ferdig 1955, kretsrenn med 200 deltakere året etter. Lå mellom Stenseng og Skjevloa. Hoppet 43-44 meter. Fikk aldri fjernet transformator i tilløpet, slik at fartsbru kunne bygges. Nedlagt etter noen år.
• Nordhalla: Lå i nordhelling, slik navnet sier, mellom Råde og Reinsvatnet. Ble hoppet femti meter på trening. Var i bruk på 1930-tallet og i noen år etter andre verdenskrig.
• Bruemsbakken (Grava): Mellom Sør-Bruem og Ogna, bygd av private i grenda. Ferdig i 1963, kretsrenn og masse klubbrenn til fartsbrua ble tatt av stormen høsten 1971. Ble hoppet 46-47 meter. Hadde flomlys.
• Strompen: Mindre bakke i privat regi ved Sør-Bruem, mot sør-vest. Brukt til trening og lokale renn. Lembrua tjente som fartsbru – 22-24 meter.
• Geilvollia: Liten bakke brukt til skole- og skjoldrenn for de yngste, mens de eldste hoppet i Svedjan. I lia nedenfor Geilvoll mot Ogndalsvegen.
• Svedjan: Mye brukt bakke i flere tiår, både kretsrenn og skjoldrenn. Var eid av Steinkjer Skiklubb, men mye brukt av ogndalinger. Nær Ogndalsvegen, ved Midjobrua. 43-45 meter i storhoppet.
• Fartsbakken: Fartsbrua omtrent der Jakt og Fangstbua i Steinvegen ligger i dag, sletta ved Kvernlandsmia. Ble hoppet 25 meter, ofte brukt når det var dårlige forhold i Svedjan.
• Skjeftelia: Midre bakke i lia nedenfor Skjefte, mot Guldbergaunet. Boligområde i dag. Steinkjer Skiklubb hadde flere renn her, men bakken lå i gamle Ogndal kommune.

Kilder

---