Guldbergaunet [Gullbergaunet]

50-talls: En av de nye bydelene i Steinkjer etter andre verdenskrig. (Foto: Morten Stene [9. november 2003])

Bydelen Guldbergaunet vokste fram først på 1950 tallet, og var Steinkjers tredje nye bydel etter krigen.

Bydelen. Guldbergaunet ligger nord for Ogndalsvegen på den landtunga som har Ogna på øst siden og Steinkjerelva på vestsida. Delvis betegnes også nedre delen (flata) av Skjeftelia Guldbergaunet.

I dag omfatter bydelen idrettspark, flere skoler, campingplass, studentboliger, boiger med 2/4 leiligheter, rekkehus, blokker og butikk.

50 leiligheter

Det opprinnelige boligfeltet på Guldbergaunet (Nordre del) besto av fem tomannsboliger og ti firemannsboliger, begrenset til de boligene som ligger langs gata Guldbergaunet som går nordover fra Ogndalsvegen og svinger vinklerett vestover til Nedre Mølleveg.

A/L Steinkjer Nye Boligbyggelag var byggherre for de 50 leiligheterne
 
Bygd på 1950-tallet

Tomannsboligene på Guldbergaunet ble påbegynt i juli 1950 og var innflyttingsklare høsten 1951. Firemannsboligene ble oppført i to etapper i 1951 og 1952, og de første flyttet inn i november 1951.

Guldbergaunet var den tredje nye bydelen i Steinkjer etter andre verdenskrig. Først ble Svenskbyen/Vikanstykket bebygd, deretter Nordsihaugen/Skjervetrøa og Guldbergaunet.
 
Først med Selvaag-prinsippet
Firemannsboligene på Guldbergaunet er oppført etter et såkalt forsterket Selvaag-prinsipp. Dette var en rasjonell og materialbesparende byggemetode, og firemannsboligene på Guldbergaunet i Steinkjer var de første byggene i landet som er bygd etter dette prinsippet.
 
Det var spesielt veggkonstruksjonene som var annerledes. Trelastforbruket ved den gamle byggemåten var 0,023 standard pr. kvadratmeter [standard er et kubikkmål for trelast: 1 standard = 4,672 kubikkmeter], men etter den nye byggemåten gikk dette ned til 0,013 standard. Bygningsrådet i Steinkjer var først i landet til å godkjenne denne byggemåten, som ble kalt et forsterket Selvaag-system. I tillegg godkjente bygningsrådet at stubbloftene kunne sløyfes og tillot trefiberplater og steinull i himlingene. Totalt representerte de nye prinsippene materialbesparelser tilsvarende ett ekstra hus for hvert tredje hus man bygde. Totalkostnaden for firemannsboligene var 104.000 kroner.
 
De nye byggeprinsippene innebar at man brukte ⅞ tommes vestlandspanel, et lag impregnert forhudningspapp og 10 cm. steinullmatter i veggene. Tidligere ble det brukt 1 tommes tømmermannspanel, ¾ tommes rupanel og to lag impregnert forhudningspapp.

Materialbesparingene på Guldbergaunet gjorde at man fikk 24 leiligheter utenom den ordinære kvoten.
 
Navnet "Guldbergaunet"

Navnet Guldbergaunet har etter alt å dømme opphav fra samisk: Guollebakti, som betyr Fiskeberget. Sannsynligvis har det bodd samer ved utløpet av Byaelva og Ogna, som har kalt boplassen sin fiskeberget. [Både i Verdal og Stjørdal har man dokumentert samisk bosetting ved elvene.]  

’Aunet’ - auđn - er en avledning av øde i betydningen ’ubrukt, ubrukbar’, og henspeiler sikkert på området mellom elvene som et øde område.

Gullbergaunet eller Guldbergaunet

Både Guldbergaunet og Gullbergaunet er godkjente skrivemåter. Historisk har navnet vært skrevet med 'd'. Sentralt stedsnavnregister (SSR) anbefaler 'Gullbergaunet' som skrivemåte.

Kilder