Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Geologien i Steinkjer

Geologisk snitt - Byahalla
Geologi: Et snitt gjennom Byahalla viser de ulike bergartenen i Steinkjerområdet. (Foto: Harald Duklæt. (Kartgrunnlag NGU))

Geologien i Steinkjer preger landskapet med avrundede åser, vide daler og en fjord formet av istider. Berggrunnen har opphav i den kaledonske fjellkjedefoldingen for rundt 400 millioner år siden.

Landskap og istidsspor

Steinkjer har et landskap med lave, avrundede åser, brede daler og Beitstadfjorden som sentralt landskapselement. Formene er utviklet gjennom flere istider, der en mektig innlandsis skurte og slipte berggrunnen.

 

Spor etter isens bevegelser er fortsatt synlige:

Landhevingen

Da innlandsisen smeltet for om lag 10 000 år siden, begynte landet å heve seg etter å ha vært presset ned av ismassene. Samtidig sto havet høyere enn i dag.

 

Strandlinjer fra denne perioden ligger nå rundt 175 meter over havet og markerer hvor havet nådde inn over Innherred.

 

Morener og strandavsetninger

Under isavsmeltingen ble det liggende igjen morener som danner trinn i terrenget. Disse ble senere påvirket av bølger etter hvert som landet hevet seg.

 

Typiske spor i landskapet er:

Løsmasser i byområdet

Store deler av Steinkjer by ligger på løsmasser, særlig fin sand som er vasket ut fra Steinkjermorenen. Etter at områdene ble tørrlagt, har elver og bekker formet landskapet videre gjennom erosjon og avsetning.

 

Meandrerende elveløp og spor etter leirskred er en del av dette landskapsbildet.

 

Nordøst–sørvest-retningen

Landskapet i Steinkjer har en tydelig nordøst–sørvestgående retning. Dette gjelder åser, daler, innsjøer og fjorden.

 

Mønsteret har sin bakgrunn i geologiske prosesser som startet for rundt 600 millioner år siden, da området besto av havavsetninger og vulkansk materiale i et havområde mellom kontinentene.

 

Den kaledonske fjellkjeden

For rundt 400 millioner år siden støtte kontinentene sammen i det som kalles den kaledonske fjellkjedefoldingen. Havbunnen ble presset sammen og omdannet til fjell.

 

I Steinkjerområdet ligger bergartene relativt regelmessig lagdelt, med de eldste lagene nederst. Lagene ble svakt skråstilt da de ble skjøvet inn over grunnfjellet øst for byen.

 

Denne prosessen ga fjellgrunnen en tydelig parallell struktur, kjent som den kaledonske strøkretningen.

 

Bergarter

Berggrunnen i Steinkjer består hovedsakelig av omdannede havavsetninger. De viktigste bergartene er:

Disse bergartene danner grunnlaget for landskapsformene som preger Steinkjer i dag.

 

Betydning

Geologien forklarer både landskapsformene, jordressursene og bosetningsmønsteret i Steinkjer. Kunnskap om berggrunn og løsmasser er også viktig for arealplanlegging, bygging og vurdering av naturfare.

Kilder

Duklæt, H. S. (1987). Steinkjerområdets geologiske historie. Berggrunn og landskapsformer rundt Steinkjer. SteinkjerSaga, 2(1), 73–85.
Sist redigert: 22.04.2026

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Tilbake
Steinkjer leksikon logo
10.08.26
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3639
Antall bilder:
5800

 
 

Geologien i Steinkjer

Geologisk snitt - Byahalla
Geologi: Et snitt gjennom Byahalla viser de ulike bergartenen i Steinkjerområdet. (Foto: Harald Duklæt. (Kartgrunnlag NGU))

Geologien i Steinkjer preger landskapet med avrundede åser, vide daler og en fjord formet av istider. Berggrunnen har opphav i den kaledonske fjellkjedefoldingen for rundt 400 millioner år siden.

Landskap og istidsspor

Steinkjer har et landskap med lave, avrundede åser, brede daler og Beitstadfjorden som sentralt landskapselement. Formene er utviklet gjennom flere istider, der en mektig innlandsis skurte og slipte berggrunnen.

 

Spor etter isens bevegelser er fortsatt synlige:

  • Skuringsstriper og rundsva viser retningen på breene
  • Løsmasser som grus, sand og leire er avsatt i dalene

Landhevingen

Da innlandsisen smeltet for om lag 10 000 år siden, begynte landet å heve seg etter å ha vært presset ned av ismassene. Samtidig sto havet høyere enn i dag.

 

Strandlinjer fra denne perioden ligger nå rundt 175 meter over havet og markerer hvor havet nådde inn over Innherred.

 

Morener og strandavsetninger

Under isavsmeltingen ble det liggende igjen morener som danner trinn i terrenget. Disse ble senere påvirket av bølger etter hvert som landet hevet seg.

 

Typiske spor i landskapet er:

  • Terrasser i dalsidene
  • Grove strandavsetninger
  • Store steinblokker etter bølgeerosjon

Løsmasser i byområdet

Store deler av Steinkjer by ligger på løsmasser, særlig fin sand som er vasket ut fra Steinkjermorenen. Etter at områdene ble tørrlagt, har elver og bekker formet landskapet videre gjennom erosjon og avsetning.

 

Meandrerende elveløp og spor etter leirskred er en del av dette landskapsbildet.

 

Nordøst–sørvest-retningen

Landskapet i Steinkjer har en tydelig nordøst–sørvestgående retning. Dette gjelder åser, daler, innsjøer og fjorden.

 

Mønsteret har sin bakgrunn i geologiske prosesser som startet for rundt 600 millioner år siden, da området besto av havavsetninger og vulkansk materiale i et havområde mellom kontinentene.

 

Den kaledonske fjellkjeden

For rundt 400 millioner år siden støtte kontinentene sammen i det som kalles den kaledonske fjellkjedefoldingen. Havbunnen ble presset sammen og omdannet til fjell.

 

I Steinkjerområdet ligger bergartene relativt regelmessig lagdelt, med de eldste lagene nederst. Lagene ble svakt skråstilt da de ble skjøvet inn over grunnfjellet øst for byen.

 

Denne prosessen ga fjellgrunnen en tydelig parallell struktur, kjent som den kaledonske strøkretningen.

 

Bergarter

Berggrunnen i Steinkjer består hovedsakelig av omdannede havavsetninger. De viktigste bergartene er:

  • Arkose
  • Amfibolitt
  • Fyllitt
  • Grønnstein
  • Konglomerat

Disse bergartene danner grunnlaget for landskapsformene som preger Steinkjer i dag.

 

Betydning

Geologien forklarer både landskapsformene, jordressursene og bosetningsmønsteret i Steinkjer. Kunnskap om berggrunn og løsmasser er også viktig for arealplanlegging, bygging og vurdering av naturfare.

Kilder

Duklæt, H. S. (1987). Steinkjerområdets geologiske historie. Berggrunn og landskapsformer rundt Steinkjer. SteinkjerSaga, 2(1), 73–85.
Sist redigert: 22.04.2026

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Tilbake
Bilder
 
Mer om ...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på X - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Tankestreif og raL

Refleksjonstekster om mangt og mye ...
fag.steinkjerleksikonet.no//

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt