Fyrlykta Jakob

Fyrlykta Jakob: Fyrlykt (blinkfyr) i innseilinga til Steinkjer havn fra ca. 1890. Fyrlykta gikk ut av funksjon i 1970, da oppmudringen av Sørsileiret tok til. (Foto: Per Myhre)

Ei legendarisk fyrlykt i innseilinga til Steinkjer i første halvdel av 1900-tallet, og som i dag har permanent landlov i Bogen.

Fyrlykt. [Jakopen, Løkta] I dag et kulturminne i Bogen båthavn.

Opprinnelig ei fyrlykt (blinkfyr) i innseilinga til Steinkjer havn fra ca. 1890. Fyrlykta gikk ut av funksjon i november 1968, da oppmudringen av Sørsileiret tok til.

Det første blinkfyret foran innløpet til Steinkjerelva ble satt opp på 1870-tallet. Etter ca. 20 års virke brant det ned, og ble erstattet fyrlykta Jacob. Lyktene i det første første fyret sto opprinnelig om bord på Steinkjers første dampskip «Kong Oscar». Disse ble overtatt av Stenkjær havnevæsen og satt opp i elva i 1875.

Havnefogden
Det hevdes at navnet «Jakob» var etter handelsmann, jekteier og (Steinkjers andre) havnefogd i 22 år: Jakob Sæther.

Restaurert
Fyrlykta ble restaurert av Even Overrein ved Egge museum, og montert i Bogen båthavn sommeren 1995. Fyrlykta ble offisielt tent 25. august 1995 av ordfører Kristian Wibe.

«N’Jakob»
Fyrlykta ble legendarisk gjennom Olav Brosveets vise «N’Jakob» som ble framført på Steinkjer mannssangforenings revy i 1971.

Det er rart med sånne tanka som ’n av og te kain få,
om livets gang og om det nye og det gamle,
det som kjæm og det som kjæm bort vi ailler meir får sjå,
og jammen synes æ at my’ og mangt e skamm’le.
Tenk på’n Jakob fer eksempel, hain som sto her uti ford’n,
og lyst leia inn te by’n her og te havna.
Hain som blenka lekt te dæm som fekk og dæm som itj såg spord’n,
når dæm feska bleik med sækk på 6–7 favna.

Og hain Jakob hi nok blunka lurt te mangt eit kjærestpar
som fra Ja-bænken såg inn i eventyret.
Op på flåttå innpå leira sægla mang ein liten kar
som hadd’ drømma om ein verden – utom fyret,
vess vi går nå’n år tebakers tru æ Steinkjer-byggin flæst
syns at ail va bara og viseligen laga
bærre’n Jakob va’ på plass og blenka støtt der uti væst
– og hain Fossli passa klokka bortpå saga.

Ja hain Jakob sto på post i fjord’n i 80 år omtreint,
hain sto fast om fjord’n fraus og elva rånnå.
Og som skogen, Sainnan, Vammin stod’n i ramma kjær og kjeint
sjøl om by’n vart ødelagt av krig og brånnå.
Hain så’n Frøset og’n Lund gå ut når dampen skoill ha los
fer å komm’te kai med last og turista.
Hain såg Inna, Rokta, Mossa komm’ – og Havda dras sin kos
på ei reis som nok skoill bli dein ailler sista.

Men hain Jakob hi fått landlov, hain hi vorti pensjonist
– det e synd og sei den avskjeden var feira –.
Ætti lang og trufast tjenest’ syns å det va litt fer trist
å stuv’n Jakob vækk som brom på Nordsileira.
Einn på Hoøya som no skal bli eit freda paradis
– der mått’ det vel finnes plass der’n Jakob koinn bevares.
Og iallfall vil æ gjærn’ få gi’n ei enkel lita vis’ –
Ja, dein takken ska’n Jakob vederfares.

Kilder