8. mai markerer frigjøringen av Norge etter den tyske okkupasjonen i årene 1940–1945, under andre verdenskrig.
Våren 1945 var det klart at krigen gikk mot slutten. Den 30. april begikk Hitler selvmord, og den 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Fredsbudskapet ble kunngjort over Oslo kringkaster 7. mai kl. 15.50. Den 8. mai er Norges frigjøringsdag.
Forberedelser
Høsten 1944 fikk steinkjeradvokaten Odd Wist i all hemmelighet besøk av fylkesfullmektig i Nord-Trøndelag Ole Bae og politijurist Erling Østerberg fra Trondheim med spørsmål fra Milorg – de norske hjemmestyrkene – om å overta som politimester i Inn-Trøndelag ved krigens slutt. Han påtok seg oppdraget og mottok en mikrofilm med instrukser fra den norske regjeringen i London.
I de kamuflerte forberedelsene til overtagelsen etter nazi-regimet hadde Odd Wist en god støttespiller i kontorfullmektig Birger Jørstad ved politikammeret i Steinkjer.
Freden nært forestående
I Steinkjer var forretningsmannen Arne Nordberg godt orientert om situasjonen ute i Europa. Han hadde gjemt unna en radio og lyttet i krigsårene til nyhetene fra London. Det fortelles at han allerede 6. mai satte ut en radio utenfor butikken slik at folk kunne høre nyhetene om at freden var nært forestående.
Frigjøringsdagene i Steinkjer
Odd Wist har fortalt at han var spent da han, sammen med kontorfullmektig Birger Jørstad i sivile klær, gikk over Steinkjerbrua for å overta ledelsen av det daværende politikammeret i en brakke på Nordsia. Wist gikk rett på sak: God morgen, mitt navn er Odd Wist, og jeg er politimester i Inn-Trøndelag. Har noen våpen? Våpnene ble samlet inn, og de planer som var lagt for maktovertagelsen ble iverksatt.
En av de første som meldte seg for politimester Odd Wist var den tyske kommandanten i Steinkjer. Han opptrådte meget korrekt: Vi skal holde oss i ro, og står til Deres disposisjon.
Arrestasjoner
Å sikre politistasjonen og overta NS-hovedkvarteret og Ortskommandanturet var prioriterte oppgaver. Arrestasjoner av de mest fremtredende landssvikerne begynte straks. De ble ført til politikammeret i en brakke mellom Kongens gate og jernbanen på Nordsia. Det samlet seg mye folk, og det var tilløp til både huiing og piping etter hvert som de arresterte gikk spissrotgang gjennom folkemengden. Det utviklet seg likevel ikke til alvorlige episoder. Politimesteren fikk spredt folkemengden ved å slå luftalarm, og innkalte deretter det sivile luftvern til å holde vakt. Stort sett gikk det greit å opprettholde lov og orden.
Frihetsjubel
Wimpelmannsgården (aldersheimen) i Påssåbyen hadde overlevd bombingen i 1940, og ble under krigen brukt som nazihovedkvarter. På den ene veggen hang et stort solkors/hjulkors, som var Nasjonal Samlings hovedsymbol. Dette emblemet ble demontert av fem gymnasiaster allerede kvelden 7. mai.
Da frihetsjubelen brøt løs 8. mai, ble byen fylt med folk. Både nedenfor aldersheimen og rundt jernbanestasjonene, samling det seg stor forsamling glade Steinkjerborgere. Allerede neste dag ble det arrangert et stort barnetog gjennom byen. Det ble jublet og flagget over hele byen. Høyttalere med radiooverføring ble satt opp flere steder i byen.
Et høydepunkt i frigjøringsdagene var ankomsten av en gruppe amerikanske fallskjermsoldater til Steinkjer den 14. mai, som på slutten av krigen befant seg i Snåsafjellene, nær Gjefsjøen (Operasjon «Rype»). De amerikanske soldatene telegraferte følgende situasjonsrapport til sin overkommando: Tyske styrker i Steinkjer i dag – 6000 – oppfører seg godt. Amerikanerne ble innkvartert på Hegge gård, og mange tok turen opp dit for å få et glimt av dem.
17. mai 1945
Aldri har 17. mai blitt feiret med større glede og oppslutning enn dette året. Følgende taktfaste rop fra deltagerne i 17. mai-toget lød gjennom hele byen: Vi er fri, vi er fri, fra det tyske tyranni. 17. mai markerte slutte på den offisielle frigjøringsfeiringen.
|