Prisen på min luksusatferd har økt med 1000 prosent. Jeg tar signalet.

Jeg har i flere tiår tatt meg det privilegiet å bruke badstue som avkoblingsmekanisme. Etter ei arbeidsuke med mer og mindre hektisk aktivitet, har det vært et fredagsritualer å la kropp, sjel og hode koble av med et varmt friminutt.

Luksus - i betydningen unødvendig aktivitet og tidsbruk – som kun har hatt mitt eget velvære og velbehag som formål. En luksus som ikke har krevd så stor (ressurs)innsats: en times tidsforbruk, et titalls kilowattimer, og lett å innpasse i ukeplanen.

De nye strømtariffene har endret ressurslogikken. Og da tenker jeg spesielt på de nye reglene rundt kapasitetsleddet. Å varme opp badstua krever så mye samtidige energi at det sprenger det normale forbruket og kapasitetsgrensene. Enkelt sagt fører badstubruken til en kapasitets-merkostnad på 2000 kroner i året. Fordelt på antall ganger jeg tar badstue så utgjør ikke dette mer enn en 40–50 kroner pr gang. Ikke all verden i og for seg, det er sånn omtrent prisen for en pils.

Men det interessante er prinsippet, og med omleggingen av tariffen blir tenkingen annerledes. Å levere strøm defineres som en knapp ressurs, og badstueoppvarming blir mer ressurskrevende og gir uønsket kapasitetsødsling. Dette signaliseres med ny prissettingen.

Kostnaden min går opp bortimot 1000 prosent. Et luksusproblem selvsagt – som betyr et ikke-problem. Men like fullt en (luksus)beslutning. Og det er vel det som er poenget med de nye strømtariffene, å få oss til å tenke gjennom bruksmønstrene våre og gjøre atferdsendringer som redusere det samtidige strømforbruket.

Som økonom er det en trøst å se at en av de grunnleggende basisteoriene er gyldige. Pris er fortsatt et virkemiddel som virker – enten det heter pris, avgift, skatt, støtte, tilskudd – eller noe annet. Innpakket i den levestandarden de fleste av oss i Norge har, tar det lengre tid se effektene av å endre prisen. Og mekanismen er: jo høgrer pris jo mindre etterspørsel. Og på luksusprodukter – altså unødvendige produkter – vil etterspørselseffekten normalt komme raskest.

Den nye strømregime reduserer sannsynligvis bruken av badstuer, og dermed etterspørselen etter elektriske badstuovner. Løsningen for produsentene er muligens å utvikle nye typer badstuovner som klarer å få mer effekt – varme – ut av hver kilowattime. Kanskje er det infrarøde badstuer som er den kortsiktige løsningen, hvis det fortsatt er et poeng å ta, og ha, badstue.

Men utfordringen er allmenn for all bruk av strøm (og andre ressurser): enten tilpasse forbruket, mer effektive el-dingser, eller andre løsninger/teknologier. Slik endres verden. Beslutninger fører til endringer i rammebetingelser, tenkemåter og atferd, og stimulerer til nye tilpasninger og løsninger.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.