Bergverk, gruve, industribedrift. Malm. [Fosdalens Bergverks as, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab] I drift i perioden 1906 til 17. november 1989. Etablert av Nordiska Grubaktiebolag.

Videreført som Nye Fosdalen Bergverk AS (1989 til 1999).

Gruver og fabrikk

Fosdalens Bergverk AS besto av

• flere underjordiske gruveganger (Malmogruva, Vestmalmen og Østgruva)
• grunnstollområdet (gruveåpningen) i Fosdalen (gruveplassen)
• fabrikkområdet (oppredningsverk (knusing og separering) og mekanisk verksted) og utskiping i (Ressem)Lia.

Berverkslogikken er at det i gruvene inne i fjellet ble hamret og sprengt løst fjell (malm), som ble transportert fram for videreforedling (anrikning/oppredning) og skipet ut i den store verden.

• Se filmen Bermenn fra 1952 om drifta Fosdalen Bergverk AS (39 minutter)

Synlig anlegg etter Bergverket i dag

Anlegget i Ressemlia ble sanert og ryddet i 2004 til 2006. Gruveområdet (gruveplassen) består, det samme gjør administrasjonsbygget (Liavegen 1), laboratoriet (Liavegen 5), det første kontorbygget (Landsemvegen 1) og funksjonærmessa (Øvre skogsveg 6).

Hjørnesteinsbedrift

Malmfunnet og gruvevirksomheten i Malm hadde mye å si for bygda i form av en dominerende arbeidsplass, tilflytting og avgjørende betydning for bosettingen lokalt. Gruva ble en hjørnesteinsbedrift i Verran kommune.

I 1962 var det 750 ansatte ved bergverket.  Fra 1960-tallet ble det stadig færre arbeidere ved Fosdalens Bergverk. Ved konkursen i 1989 var det 220 ansatte ved bedriften.

Malmfunnet i 1906

Sommeren 1906 fant Berge Flage i Nordiska Grubekompani en jernmalmåre i Grytdalen overfor gården Fosdal i Malm. Funnet ble meldt 4. august 1906, og allerede i september samme år var man i gang med prøvedrift i Gregorgruva, som senere endret navn til Malmogruva (og etter hvert Gammelgruva).

Treg start

Gruvene produserte til å begynne med stykkmalm ved sjeiding (utsortering for hånd). Oppredningsverket (knuse- og seperasjonsverk) ble bygd 1913-1914 og produktet ble jernmalmslig (konsentrat i pulverform).

Malmen var i starten tungsolgt på grunn av høgt svovelinnhold. Men funn av flere forekomster gjorde at virksomheten ble drivverdig. Men første verdenskrig og vanskelig tider gjorde at selskapet gikk relativt dårlig.

Rekrutteringen av ansatte foregikk i lokalmiljøet og fra andre gruver og anlegg i Skandinavia, som ga betydelig tilflytting. Arbeidsforholdene var tøffe, industrialisering var nytt og konfliktene mange på 1920- og 1930-tallet.

Krig og gullår

Andre verdenskrig krigen skapte ekstraordinære forhold med lite produksjon. Prosessoranlegget ble sprengt 5. oktober 1942 i en sabotasjeaksjon for å hindre okkupasjonsmakten å utnytte virksomheten.

1950 til 1975 var gullårene med god etterspørsel etter jernmalmslig. 50-års jubileet i 1956 var storslått.

Jernverket i Mo var stor kunde, det samme var jernverk i Polen og Tyskland.  På 1980-tallet endret markedsforholdene seg og konkurransen økt. Den 17. november 1989 ble Fosdalens Bergverk slått konkurs.

30 millioner tonn råmalm

I perioden 1912 til 1989 ble det drevet ut ca. 30 millioner tonn råmalm, som det ble laget magnetittkonsentrat, svovelkiskonsentrat og kobberkiskonsentrat av. Årsproduksjonen var på det meste 1,2 millioner tonn.

Etter konkursen i 1989 ble Bergverket ble forsøkt videreført av Nye Fosdalen Bergverk fram til 1997.

• Se filmen om Nye Fosdalen Bergverk (1992) (37 minutter)

Eiere

Utgangspunktet for malmeletingen 1906 i Malm var Nordiska Grufaktiebolaget i Østersund. De opprettet i 1905 et datterselskap i Harstad, A/S Nordiske Grubekompagni. Dette selskapet administrerte malmletingen i Norge.

Drifta i Fosdalen ble satt i gang samme høst som malmfunnet var gjort (1906). I 1912 ble gruvedrifta i Fosdalen skilt ut som eget selskap, og Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble stiftet. Svensk kapital eide det meste av aksjene i begynnelsen. I 1925 ble aksjene overtatt av det tyske storkonsernet Hoesch, Dortmund.

Etter andre verdenskrig (1940-1945) ble selskapet tatt under offentlig forvaltning av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Fra 1948 ble Fosdalens Bergverks-Aktieselskab overtatt av den norske stat ved Industridepartementet. Ved utgangen av 1989 ble selskapet slått konkurs og nedlagt.

Ledelse

Berge Flage var den første stigeren (arbeidsleder) ved gruva. Gruva i Fosdalen ble i starten ledet av ingeniør Sven Dalquist. Han ble avløst av Hans Taflin (1909-1917) og Elias Mossberg (1919-1922).

I 1922 ble det opprettet driftskontor i Malm. P.J. Wiberg (1922-1924) ble første driftsbestyrer. Han ble etterfulgt av Johan B. Johansson (1924) som i 1939 ble utnevnt som direktør (1939-1947).

Fra 1. mai 1939 blir hovedkontoret flyttet til Malm og direktøren ble lokalisert til Malm. Johansson ble etterfulgt av Thor Matheson Amdahl (1948-1977), Leif Halvorsen (1978-1987) og Snorre Tessem (1988-1989).

Ved etableringen av Fordalens Bergverks-Aktieselskap i 1913 ble E.M Nydal direktør (1912-1922) med kontor i Trondheim. Han ble etterfulgt av O.B. Dillner (1922-1925) og N.W. Rogstad (1925-1939), som flyttet hovedkontoret til Oslo. Ved ansettelse av Johan Johansson (1939), ble hovedkontoret flyttet til Malm.