Bergverk, gruve og industribedrift i Malm. Fosdalens Bergverk AS hadde gruvedrift i Fosdalen og oppredningsverk, verksted og utskipingsanlegg i Ressemlia. Virksomheten var i drift fra 1906 til konkursen 17. november 1989.

Selskapet ble etablert på grunnlag av malmfunnet i Fosdalen i 1906. Etter konkursen ble virksomheten forsøkt videreført gjennom Nye Fosdalen Bergverk AS.

Anlegget

Fosdalens Bergverk AS besto av flere gruve- og industriområder:

• underjordiske gruveganger, blant annet Malmogruva, Vestmalmen og Østgruva
• grunnstollområdet, gruveåpningen og gruveplassen i Fosdalen
• fabrikkområdet i Ressemlia, med oppredningsverk, mekanisk verksted og utskipingsanlegg

I gruvene ble malmen sprengt og brutt løs inne i fjellet. Den ble deretter transportert ut, knust og separert i oppredningsverket, før konsentratet ble skipet videre ut fra Ressemlia.

Synlige spor i dag

• Anlegget i Ressemlia ble sanert og ryddet i perioden 2004 til 2006.
• Gruveområdet i Fosdalen består fortsatt.
• Flere bygninger fra bergverkstida er bevart, blant annet
  • administrasjonsbygget i Liavegen 1,
  • laboratoriet i Liavegen 5,
  • det første kontorbygget i Landsemvegen 1
  • funksjonærmessa i Øvre skogsveg 6.

Hjørnesteinsbedrift

Malmfunnet og gruvevirksomheten fikk stor betydning for utviklingen av Malm. Bergverket ble en dominerende arbeidsplass og førte til tilflytting, bosetting og industriell utvikling i bygda.

Fosdalens Bergverk var i store deler av 1900-tallet hjørnesteinsbedriften i Verran kommune. I 1962 hadde bergverket 750 ansatte. Fra 1960-tallet gikk tallet på ansatte gradvis ned. Ved konkursen i 1989 hadde bedriften 220 ansatte.

Malmfunnet i 1906

Sommeren 1906 fant Berge Flage, på vegne av Nordiska Grubaktiebolaget, en jernmalmåre i Grytdalen ovenfor gården Fosdal i Malm. Funnet ble meldt 4. august 1906.

Allerede i september samme år startet prøvedrifta i Gregorgruva. Denne gruva fikk senere navnet Malmogruva, og ble etter hvert også omtalt som Gammelgruva.

Treg start

I starten produserte gruvene stykkmalm ved sjeiding, det vil si manuell utsortering av malm. Oppredningsverket, med knusing og separering, ble bygd i 1913–1914. Etter dette ble hovedproduktet jernmalmslig, et konsentrat i pulverform.

Malmen var i starten tungsolgt på grunn av høgt svovelinnhold. Flere funn gjorde likevel virksomheten drivverdig. Første verdenskrig og vanskelige markedsforhold bidro til at selskapet hadde svake driftsår i den tidlige fasen.

Rekrutteringen skjedde både lokalt og fra andre gruver og anlegg i Skandinavia. Det ga betydelig tilflytting til Malm. Arbeidsforholdene var krevende, industrialiseringen var ny, og det var flere arbeidskonflikter i 1920- og 1930-årene.

Krig, gullår og avvikling

Andre verdenskrig skapte ekstraordinære driftsforhold og lav produksjon. Prosessanlegget ble sprengt 5. oktober 1942 i en sabotasjeaksjon for å hindre at okkupasjonsmakten utnyttet virksomheten.

Perioden fra 1950 til 1975 var bergverkets beste driftsperiode. Etterspørselen etter jernmalmslig var god, og 50-årsjubileet i 1956 ble markert som en stor begivenhet i Malm.

Jernverket i Mo i Rana var en viktig kunde. Fosdalens Bergverk leverte også til jernverk i Polen og Tyskland. På 1980-tallet endret markedsforholdene seg, og konkurransen økte. Fosdalens Bergverk AS ble slått konkurs 17. november 1989.

Produksjon

I perioden 1912 til 1989 ble det drevet ut om lag 30 millioner tonn råmalm. Av råmalmen ble det produsert magnetittkonsentrat, svovelkiskonsentrat og kobberkiskonsentrat.

Årsproduksjonen var på det meste 1,2 millioner tonn råmalm.

Etter konkursen i 1989 ble drifta forsøkt videreført av Nye Fosdalen Bergverk AS. Denne virksomheten varte fram til 1997.

Eiere

Utgangspunktet for malmletingen i Malm var Nordiska Grufaktiebolaget i Østersund. Selskapet opprettet i 1905 datterselskapet A/S Nordiske Grubekompagni i Harstad, som administrerte malmletingen i Norge.

Drifta i Fosdalen startet samme høst som malmfunnet ble gjort. I 1912 ble gruvedrifta i Fosdalen skilt ut som eget selskap, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab. I starten var selskapet i hovedsak eid av svensk kapital.

I 1925 ble aksjene overtatt av det tyske storkonsernet Hoesch i Dortmund. Etter andre verdenskrig ble selskapet tatt under offentlig forvaltning av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Fra 1948 ble Fosdalens Bergverks-Aktieselskab overtatt av den norske staten ved Industridepartementet.

Selskapet ble slått konkurs og nedlagt i 1989.

Ledelse

Berge Flage var den første stigeren, arbeidslederen, ved gruva. 

Driftsledere/direktører (i Malm):

• Sven Dalquist, ingeniør og leder i oppstartsfasen
• Hans Taflin, ingeniør, 1909–1917
• P.J. Wiberg, driftsbestyrer 1922–1924
• Johan B. Johansson, driftsbestyrer fra 1924 og direktør 1939–1947
• Thor Matheson Amdahl, direktør 1948–1977
• Leif Halvorsen, direktør 1978–1987
• Snorre Tessem, direktør 1988–1989

Ledere ved hovedkontoret:

• E.M. Nydal, direktør, 1912–1922, med kontor i Trondheim
• Elis Mossberg, disponent, 1919–1941, med kontor i Sverige
• O.B. Dillner, direktør, 1922–1925, med kontor i Trondheim
• N.W. Rogstad, direktør, 1925–1939, med hovedkontor i Oslo

Fra 1. mai 1939 ble hovedkontoret flyttet til Malm, og direktøren ble lokalisert der.

Film

Det finnes filmopptak som dokumenterer bergverksdrifta:

• Bergmenn fra 1952, om drifta ved Fosdalens Bergverk AS [Se filmen Bermenn fra 1952 om drifta Fosdalens Bergverk AS (39 minutter)]
• film om Nye Fosdalen Bergverk fra 1992 [Se filmen om Nye Fosdalen Bergverk (1992) (37 minutter)]

Betydning

Fosdalens Bergverk AS var en av de viktigste industrivirksomhetene i Steinkjer-området på 1900-tallet. Bergverket formet utviklingen av Malm som industristed, arbeidsplass og lokalsamfunn, og satte varige spor både fysisk og sosialt.