Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Fosdalens Bergverk - logo
LOGO: Fosdalens Bergverks AS (Foto: Morten Stene)

Fosdalens Bergverk AS

Hjørnesteins bedrift i Verran kommune og tettstedet Malm i perioden 1906 til 1989.

Bergverk, gruve, industribedrift. Malm. [Fosdalens Bergverks as, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab] I drift i perioden 1906 til 17. november 1989. Etablert av Nordiska Grubaktiebolag.

 

Videreført som Nye Fosdalen Bergverk AS (1989 til 1999).

 

Gruve og fabrikk

Fosdalens Bergverket AS besto av flere underjordiske gruveganger (Malmogruva, Vestmalmen og Østgruva), grunnstollområdet (gruveåpningen) i Fosdalen (gruveplassen) og fabrikkområdet (oppredningsverk (knusing og separering) og mekanisk verksted) og utskiping i (Ressem)Lia.

 

Berverkslogikken er at det i gruvene inne i fjellet ble hamret og sprengt løst fjell (malm), som ble transportert fram for videreforedling (anrikning/oppredning) og skipet ut i den store verden.

Anlegget i Ressemlia ble sanert og ryddet i 2004 til 2006. Gruveområdet (gruveplassen) består, det samme gjør administrasjonsbygget (Liaveien 1), laboratoriet og funksjonærmessa.

 

Hjørnesteinsbedrift

Malmfunnet og gruvevirksomheten i Malm hadde mye å si for bygda i form av en dominerende arbeidsplass, tilflytting og avgjørende betydning for bosettingen lokalt. Gruva ble en hjørnesteinsbedrift i Verran kommune.

 

I 1962 var det 750 ansatte ved bergverket.  Fra 1960-tallet ble det stadig færre arbeidere ved Fosdalens Bergverk. Ved konkursen i 1989 var det 220 ansatte ved bedriften.

 

Malmfunnet i 1906

Sommeren 1906 fant Berge Flage i Nordiska Grubekompani en jernmalmåre i Grytdalen overfor gården Fosdal i Malm. Funnet ble meldt 4. august 1906, og allerede i september samme år var man i gang med prøvedrift i Gregorgruva, som senere endret navn til Malmogruva.

 

Treg start

Gruvene produserte til å begynne med stykkmalm ved sjeiding (utsortering for hånd). Oppredningsverk (knuse- og seperasjonsverk) ble bygd 1913–1914 og produktet ble jernmalmslig (konsentrat i pulverform).

 

Malmen var i starten tungsolgt på grunn av høgt svovelinnhold. Men funn av flere forekomster gjorde at virksomheten ble drivverdig. Men første verdenskrig og vanskelig tider gjorde at selskapet gikk relativt dårlig.

 

Rekrutteringen av ansatte foregikk i lokalmiljøet og fra andre gruver og anlegg i Skandinavia, som ga betydelig tilflytting. Arbeidsforholdene var tøffe, industrialisering nytt og konfliktene mange på 1920- og 1930-tallet.

 

Krig og gullår

Andre verdenskrig krigen skapte ekstraordinære forhold med lite produksjon. Prosessoranlegget ble sprengt 5. oktober 1942 i en sabotasjeaksjon for å hindre okkupasjonsmakten å utnytte virksomheten.

 

1950 til 1975 var gullårene med god etterspørsel etter jernmalmslig. 50-års jubileet i 1956 var storslått.  Jernverket i Mo var stor kunde, det samme var jernverk i Polen og Tyskland.  På 1980-tallet endret markedsforholdene seg og konkurransen økt. Den 17. november 1989 ble Fosdalens Bergverk slått konkurs.

 

30 millioner tonn råmalm

I perioden 1912 til 1989 ble det drevet ut ca. 30 millioner tonn råmalm, som det ble laget magnetittkonsentrat, svovelkiskonsentrat og kobberkiskonsentrat av. Årsproduksjonen var på det meste 1,2 millioner tonn.

 

Bergverket ble forsøkt videreført av Nye Fosdalen Bergverk fram til 1997.

 

Eiere

Utgangspunktet for malmeletingen 1906 i Malm var Nordiska Grufaktiebolaget i Østersund. De opprettet i 1905 et datterselskap i Harstad, A/S Nordiske Grubekompagni. Dette selskapet administrerte malmletingen i Norge.

 

Drifta i Fosdalen ble satt i gang samme høst som malmfunnet var gjort (1906). I 1912 ble gruvedrifta i Fosdalen skilt ut som eget selskap, og Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble stiftet. Svensk kapital eide det meste av aksjene i begynnelsen. I 1925 ble aksjene overtatt av det tyske storkonsernet Hoesch, Dortmund.

 

Etter andre verdenskrig (1940–1945) ble selskapet tatt under offentlig forvaltning av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Fra 1948 ble Fosdalens Bergverks-Aktieselskab overtatt av den norske stat ved Industridepartementet. Ved utgangen av 1989 ble selskapet slått konkurs og nedlagt.

 

Ledelse

Berge Flage var den første stigeren (arbeidsleder) ved gruva. Gruva i Fosdalen ble i starten ledet av ingeniør Sven Dalquist. Han ble avløst av Hans Taflin (1909–1917) og Elias Mossberg (1919–1922).

 

I 1922 ble det opprettet driftskontor i Malm. P.J. Wiberg (1922–1924) ble første driftsbestyrer. Han ble etterfulgt av Johan B. Johansson (1924) som i 1939 ble utnevnt som direktør (1939–1947).

 

Fra 1. mai 1939 blir hovedkontoret flyttet til Malm og direktøren ble lokalisert til Malm. Johansson ble etterfulgt av Thor Matheson Amdahl (1948–1977), Leif Halvorsen (1978–1987) og Snorre Tessem (1988–1989)

 

Ved etableringen av Fordalens Bergverks-Aktieselskap i 1913 ble E.M Nydal direktør (1912–1922) med kontor i Trondheim. Han ble etterfulgt av O.B. Dillner (1922–1925) og N.W. Rogstad (1925–1939), som flyttet hovedkontoret til Oslo. Ved ansettelse av Johan B. Johansson (1939), ble hovedkontoret flyttet til Malm.

Litteratur

Fosdalens bergverk 1906-1956 - gruvedriften i Malm gjennom 50 år, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab 1956.
Larsen, K.A., Skevik, H. og Vanebo, O.H. (2006): 
Fosdalen og Malm i 100. Malm, Fosdalsgruvas venner

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
18.07.19
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
En mur, men hva?
Verran inn i Steinkjerleksikonet
Justerer utseende på Steinkjerleksikonet
Flere...
 
Antall artikler:
2895
Antall bilder:
3932

 
 
Fosdalens Bergverk - logo
LOGO: Fosdalens Bergverks AS (Foto: Morten Stene)

Fosdalens Bergverk AS

Hjørnesteins bedrift i Verran kommune og tettstedet Malm i perioden 1906 til 1989.

Bergverk, gruve, industribedrift. Malm. [Fosdalens Bergverks as, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab] I drift i perioden 1906 til 17. november 1989. Etablert av Nordiska Grubaktiebolag.

 

Videreført som Nye Fosdalen Bergverk AS (1989 til 1999).

 

Gruve og fabrikk

Fosdalens Bergverket AS besto av flere underjordiske gruveganger (Malmogruva, Vestmalmen og Østgruva), grunnstollområdet (gruveåpningen) i Fosdalen (gruveplassen) og fabrikkområdet (oppredningsverk (knusing og separering) og mekanisk verksted) og utskiping i (Ressem)Lia.

 

Berverkslogikken er at det i gruvene inne i fjellet ble hamret og sprengt løst fjell (malm), som ble transportert fram for videreforedling (anrikning/oppredning) og skipet ut i den store verden.

Anlegget i Ressemlia ble sanert og ryddet i 2004 til 2006. Gruveområdet (gruveplassen) består, det samme gjør administrasjonsbygget (Liaveien 1), laboratoriet og funksjonærmessa.

 

Hjørnesteinsbedrift

Malmfunnet og gruvevirksomheten i Malm hadde mye å si for bygda i form av en dominerende arbeidsplass, tilflytting og avgjørende betydning for bosettingen lokalt. Gruva ble en hjørnesteinsbedrift i Verran kommune.

 

I 1962 var det 750 ansatte ved bergverket.  Fra 1960-tallet ble det stadig færre arbeidere ved Fosdalens Bergverk. Ved konkursen i 1989 var det 220 ansatte ved bedriften.

 

Malmfunnet i 1906

Sommeren 1906 fant Berge Flage i Nordiska Grubekompani en jernmalmåre i Grytdalen overfor gården Fosdal i Malm. Funnet ble meldt 4. august 1906, og allerede i september samme år var man i gang med prøvedrift i Gregorgruva, som senere endret navn til Malmogruva.

 

Treg start

Gruvene produserte til å begynne med stykkmalm ved sjeiding (utsortering for hånd). Oppredningsverk (knuse- og seperasjonsverk) ble bygd 1913–1914 og produktet ble jernmalmslig (konsentrat i pulverform).

 

Malmen var i starten tungsolgt på grunn av høgt svovelinnhold. Men funn av flere forekomster gjorde at virksomheten ble drivverdig. Men første verdenskrig og vanskelig tider gjorde at selskapet gikk relativt dårlig.

 

Rekrutteringen av ansatte foregikk i lokalmiljøet og fra andre gruver og anlegg i Skandinavia, som ga betydelig tilflytting. Arbeidsforholdene var tøffe, industrialisering nytt og konfliktene mange på 1920- og 1930-tallet.

 

Krig og gullår

Andre verdenskrig krigen skapte ekstraordinære forhold med lite produksjon. Prosessoranlegget ble sprengt 5. oktober 1942 i en sabotasjeaksjon for å hindre okkupasjonsmakten å utnytte virksomheten.

 

1950 til 1975 var gullårene med god etterspørsel etter jernmalmslig. 50-års jubileet i 1956 var storslått.  Jernverket i Mo var stor kunde, det samme var jernverk i Polen og Tyskland.  På 1980-tallet endret markedsforholdene seg og konkurransen økt. Den 17. november 1989 ble Fosdalens Bergverk slått konkurs.

 

30 millioner tonn råmalm

I perioden 1912 til 1989 ble det drevet ut ca. 30 millioner tonn råmalm, som det ble laget magnetittkonsentrat, svovelkiskonsentrat og kobberkiskonsentrat av. Årsproduksjonen var på det meste 1,2 millioner tonn.

 

Bergverket ble forsøkt videreført av Nye Fosdalen Bergverk fram til 1997.

 

Eiere

Utgangspunktet for malmeletingen 1906 i Malm var Nordiska Grufaktiebolaget i Østersund. De opprettet i 1905 et datterselskap i Harstad, A/S Nordiske Grubekompagni. Dette selskapet administrerte malmletingen i Norge.

 

Drifta i Fosdalen ble satt i gang samme høst som malmfunnet var gjort (1906). I 1912 ble gruvedrifta i Fosdalen skilt ut som eget selskap, og Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble stiftet. Svensk kapital eide det meste av aksjene i begynnelsen. I 1925 ble aksjene overtatt av det tyske storkonsernet Hoesch, Dortmund.

 

Etter andre verdenskrig (1940–1945) ble selskapet tatt under offentlig forvaltning av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Fra 1948 ble Fosdalens Bergverks-Aktieselskab overtatt av den norske stat ved Industridepartementet. Ved utgangen av 1989 ble selskapet slått konkurs og nedlagt.

 

Ledelse

Berge Flage var den første stigeren (arbeidsleder) ved gruva. Gruva i Fosdalen ble i starten ledet av ingeniør Sven Dalquist. Han ble avløst av Hans Taflin (1909–1917) og Elias Mossberg (1919–1922).

 

I 1922 ble det opprettet driftskontor i Malm. P.J. Wiberg (1922–1924) ble første driftsbestyrer. Han ble etterfulgt av Johan B. Johansson (1924) som i 1939 ble utnevnt som direktør (1939–1947).

 

Fra 1. mai 1939 blir hovedkontoret flyttet til Malm og direktøren ble lokalisert til Malm. Johansson ble etterfulgt av Thor Matheson Amdahl (1948–1977), Leif Halvorsen (1978–1987) og Snorre Tessem (1988–1989)

 

Ved etableringen av Fordalens Bergverks-Aktieselskap i 1913 ble E.M Nydal direktør (1912–1922) med kontor i Trondheim. Han ble etterfulgt av O.B. Dillner (1922–1925) og N.W. Rogstad (1925–1939), som flyttet hovedkontoret til Oslo. Ved ansettelse av Johan B. Johansson (1939), ble hovedkontoret flyttet til Malm.

Litteratur

Fosdalens bergverk 1906-1956 - gruvedriften i Malm gjennom 50 år, Fosdalens Bergverks-Aktieselskab 1956.
Larsen, K.A., Skevik, H. og Vanebo, O.H. (2006): 
Fosdalen og Malm i 100. Malm, Fosdalsgruvas venner

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Fosdalens Bergverk - fabrikkområdet
Fosdalens Bergverk - fabrikkområdet - kart
Relaterte artikler
Bergmannsbautaen
Eplene i messehagen
Fosdalsgruvas venner
Gruveplassen [i Malm]
Gruvkar'n
Nye Fosdalen Bergverk AS
Ressemlia
Mer om ...
Industri
Malm
Av interesse ...
Malm (tettsted)
Ressemlia
Mogstad, Arthur
Høyem, Mikal
Bergmannsbautaen
Olav Stavrum
Ystmark, Rolf
Malmlia
Gruvearbeidermosaikk
Eplene i messehagen
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt