Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Første mai (1. mai)

Førstemai-toget i Steinkjer
1. mai toget i Steinkjer: Tradisjon tro ble det markert med, musikk, faner og paroler med aktuelle kampsaker. (Foto: Morten Stene [1. mai 2019])

Offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. En internasjonal arbeiderdag som feires hvert år den 1. mai.

Høytidsdag og lovfestet fridag. Dagen markerer arbeidernes kamp for rettigheter og gode arbeidsforhold.

 

Innført som lovfestet fridag i Norge av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945. I 1947 ble 1. mai igjen anerkjent av Stortinget som offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

 

Innhold

I Norge har forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen. Utover 2000-tallet har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen.

 

I arbeiderbevegelsens begynnelse var det først og fremst krav om arbeidstid som ble fremmet og diskutert. En av de første aksjonene fant sted i Melbourne i Australia i 1856, hvor kravet var «8 timer arbeid, 8 timer fritid og 8 timer hvile».

 

Haymark-tragedien

Haymark-tragedien er bakgrunnen for datoen 1. mai.  Haymark-tragedien er en hendelse 1. mai 1886 hvor 200.000 amerikanske arbeidere demonstrerte for åtte timers arbeidsdag. Demonstrasjonen endte med trefninger mellom demonstrantene og politiet, samt et bombeattentat utført av en gruppe anarkister, som ført til at liv gikk tapt.

 

"Den annen internasjonale", en samling sosialistiske partier og arbeiderpartier, vedtok å gjøre 1. mai til internasjonal markeringsdag på en kongress i Paris i 1889.

 

Utviklingen i Norge

I Norge økte antallet fagforeninger mot slutten av 1800-tallet. På det tredje nasjonale arbeidsmøtet i Kristiansand i 1885 var kravet lovfestet arbeidstid. Argumentene var at dette ville fremme arbeidstakerens helse og tid til personlig utvikling, i tillegg til at det ville redusere arbeidsledigheten.

 

Første mai 1889 deltok nærmere 4000 arbeidere i et demonstrasjonstog i Kristiania (Oslo) som gikk fra Youngstorget til Tullinløkka. Demonstrasjonene fortsatte de etterfølgende årene med stadig økende oppslutning, i stadig flere byer.

 

Lovfestet arbeidstid

Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første arbeidervernloven i Norge. I tillegg oppnådde bevegelsen redusert arbeidstid gjennom tariffestede avtaler for visse type grupper.

 

I arbeidervernloven av 1956 åpnet det  for mer fleksibilitet med hensyn til tidspunkt for arbeidet, men kortet ned den totale ukentlige arbeidstiden. Nå het det at en arbeiders alminnelige arbeidstid ikke måtte være over 9 timer i døgnet og ikke over 42½ timer i uken.

 

I arbeidsmiljøloven av 1977 beholdt man utgangspunktet om 9 timers arbeidsdager, men kortet den totale tiden ned til 40 timer i uken. Dette utgangspunktet er bevart i den någjeldende arbeidsmiljøloven av 2005.

Kilder

https: 
//lovdata.no/artikkel/8_timer_arbeid__8_timer_fritid__8_timer_hvile/3961
Terjesen, E.A. (1990) Maidagen: 
1. mai-feiringens historie i Norge. Oslo

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
22.05.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3518
Antall bilder:
5349

 
 

Første mai (1. mai)

Førstemai-toget i Steinkjer
1. mai toget i Steinkjer: Tradisjon tro ble det markert med, musikk, faner og paroler med aktuelle kampsaker. (Foto: Morten Stene [1. mai 2019])

Offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. En internasjonal arbeiderdag som feires hvert år den 1. mai.

Høytidsdag og lovfestet fridag. Dagen markerer arbeidernes kamp for rettigheter og gode arbeidsforhold.

 

Innført som lovfestet fridag i Norge av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945. I 1947 ble 1. mai igjen anerkjent av Stortinget som offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.

 

Innhold

I Norge har forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen. Utover 2000-tallet har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen.

 

I arbeiderbevegelsens begynnelse var det først og fremst krav om arbeidstid som ble fremmet og diskutert. En av de første aksjonene fant sted i Melbourne i Australia i 1856, hvor kravet var «8 timer arbeid, 8 timer fritid og 8 timer hvile».

 

Haymark-tragedien

Haymark-tragedien er bakgrunnen for datoen 1. mai.  Haymark-tragedien er en hendelse 1. mai 1886 hvor 200.000 amerikanske arbeidere demonstrerte for åtte timers arbeidsdag. Demonstrasjonen endte med trefninger mellom demonstrantene og politiet, samt et bombeattentat utført av en gruppe anarkister, som ført til at liv gikk tapt.

 

"Den annen internasjonale", en samling sosialistiske partier og arbeiderpartier, vedtok å gjøre 1. mai til internasjonal markeringsdag på en kongress i Paris i 1889.

 

Utviklingen i Norge

I Norge økte antallet fagforeninger mot slutten av 1800-tallet. På det tredje nasjonale arbeidsmøtet i Kristiansand i 1885 var kravet lovfestet arbeidstid. Argumentene var at dette ville fremme arbeidstakerens helse og tid til personlig utvikling, i tillegg til at det ville redusere arbeidsledigheten.

 

Første mai 1889 deltok nærmere 4000 arbeidere i et demonstrasjonstog i Kristiania (Oslo) som gikk fra Youngstorget til Tullinløkka. Demonstrasjonene fortsatte de etterfølgende årene med stadig økende oppslutning, i stadig flere byer.

 

Lovfestet arbeidstid

Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første arbeidervernloven i Norge. I tillegg oppnådde bevegelsen redusert arbeidstid gjennom tariffestede avtaler for visse type grupper.

 

I arbeidervernloven av 1956 åpnet det  for mer fleksibilitet med hensyn til tidspunkt for arbeidet, men kortet ned den totale ukentlige arbeidstiden. Nå het det at en arbeiders alminnelige arbeidstid ikke måtte være over 9 timer i døgnet og ikke over 42½ timer i uken.

 

I arbeidsmiljøloven av 1977 beholdt man utgangspunktet om 9 timers arbeidsdager, men kortet den totale tiden ned til 40 timer i uken. Dette utgangspunktet er bevart i den någjeldende arbeidsmiljøloven av 2005.

Kilder

https: 
//lovdata.no/artikkel/8_timer_arbeid__8_timer_fritid__8_timer_hvile/3961
Terjesen, E.A. (1990) Maidagen: 
1. mai-feiringens historie i Norge. Oslo

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Offisielle flaggdager
Mer om ...
Begreper
Av interesse ...
Dampskipsfart på Beitstadfjorden
Steinkjer postkontor
Statens Skogskole Steinkjer
Prost
Taraldsen, Trygve
Kjenstad, Gunvor
Vanebo, Jan Ole
Rosenvinge, Eilert
Bratli, Susanne
Sunnan Samvirkelag
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt