Bolig for embetsansatte.
En embetsbolig er en bolig som er tilknyttet et embete. Begrepet brukes om offisielle boliger for statssjefer, regjeringssjefer og andre høyere embetsmenn, samt om boliger som tidligere var obligatoriske for enkelte offentlige embetsstillinger.
Historisk bruk i Norge
I tidligere tider var det vanlig at offentlige embetsstillinger i Norge, som fogd, sorenskriver, prest, biskop, amt-/fylkesmann, offiserer og enkelte lensmenn, var knyttet til embetsboliger. Mange av disse boligene hadde tilhørende jordvei, slik at embetsinnehaveren også fungerte som gårdbruker.
I dag er det kun statsministeren i Norge som har en obligatorisk embetsbolig, representert ved Statsministerboligen i Oslo.
Embete
Et embete er en betegnelse på en høyere stilling, vanligvis i statstjenesten. Innehaveren av et embete omtales som embetsmann eller embetskvinne.
I Norge er et embete en stilling hvor innehaveren utnevnes av Kongen i statsråd. Antallet embeter er betydelig redusert de siste tiårene.
Stillingsvern
Innehavere av embetsstillinger har et særlig sterkt stillingsvern, som innebærer at de som hovedregel kun kan avsettes ved dom eller av Kongen. Dette stillingsvernet har sin opprinnelse i frykten for tilbakefall til enevelde etter grunnlovsvedtaket i 1814. Dersom Kongen fritt kunne avskjedige embetsmenn, kunne dette true maktbalansen og åpne for politisk undertrykkelse.
Embetsmannsstaten (1814–1884)
I perioden 1814–1884, kjent som Embetsmannsstaten, var embetsstanden den dominerende samfunnseliten i Norge. Den relative mangelen på alternative eliter, som adel eller storkapital, gjorde at embetsstanden fikk en sentral rolle i både politikk og samfunnsliv.
Denne perioden preget Norges forvaltning og politikk sterkt, og embetsmennenes stillingsvern bidro til å sikre deres uavhengighet i en tid med gradvise demokratiske reformer.
| ||||||||||||||||||||||||||||||
